Arbeidslivs­kriminalitet

Denne lederartikkelen sto på trykk i Aktuell Sikkerhet nr 5/2023.

Handlinger som bryter med norsk lov om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, samt forhold der arbeidstakere utnyttes, er eksempler på arbeidslivskriminalitet. Det samme gjelder konkurransevridning og undergraving av samfunnsstrukturen for øvrig.

Det blir spennende å se hvor stor innsats myndighetene vil rette mot sikkerhetsbransjen for å avdekke eventuelle forhold som ikke tåler dagens lys.

Selv om Marte Mjøs Persen (Ap), nylig avtroppet arbeids- og inkluderingsminister, poengterte at regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, har vi en klar oppfatning om at sikkerhetsbransjen slipper lett unna – det på tross av at deler av den skal ha årlige tilsyn og kontroller.

Et godt eksempel er brannvesenets 110-sentral i Oslo som håndterer innbruddsalarmer for sine kolleger i Asker og Bærum. Aktuell Sikkerhet har tidligere avslørt at ingen på 110-sentralen har lovpålagt utdanning. 

Dette er brudd på vaktvirksomhetsloven, og i høyeste grad konkurransevridende. Begge deler definert som arbeidslivskriminalitet.

Politiet, som er kontrollmyndighet, er fullstendig klar over situasjonen – men bryr seg ikke. Det står i grell kontrast til regjeringens føringer.

Myndighetenes langdryge arbeid med å lage et sentralt vekterregister harmonerer heller ikke med Regjeringens intensjoner. Arbeidet ble startet for snart ti år siden, men er, i påvente av tekniske og juridiske avklaringer, ennå ikke klart.

Vekterregistret vil enkelt og raskt gjøre det mulig for polititjenestemenn, og andre med behov, å finne ut om en konkret person har vektergodkjenningen i orden.

Hvis politikerne virkelig vil arbeidslivskriminaliteten til livs, må de sørge for at vekterregistret ferdigstilles til bruk umiddelbart. Enkelte spekulerer i den manglende kontrollmuligheten som er i dag. Det finnes nemlig vektere som jobber der ute, uten å være godkjente. Foreløpig er sjansen for at de blir avslørt veldig liten.