Tenker på terror – ikke blindtarmbetennelse

(Reportasjen er skrevet av Georg Mathisen, og ble første gang publisert i papirtutgaven av Aktuell Sikkerhet)

Hvis du sender folk på jobbreise til Libya eller Algerie, så skjønner du kanskje at det er lurt å tenke på sikkerheten. Men hva med en tur til Brussel eller Göteborg?

– Ikke gå i fella ved å gjøre forberedelser kun for turer til de mer risikable reisemålene, råder Rune Nøstvik.

800 000 i året

Etter en lang karriere blant annet som journalist, FN-soldat og kriseleder, har den reiseglade kommunikatøren sluttet som informasjonsdirektør i NHO og begynt for seg selv. Nøstvik Sikkerhetsnett skal leve av å gi råd om og til de 800.000 nordmennene som er på jobbreise i utlandet hvert år. Det er ikke alltid like enkelt. Han opplever at mange av de erfarne jobbreisende er trygge på seg selv og mener at de vet det meste.

– Det handler om å fortelle historier som folk kjenner seg igjen i. På den måten kan forberedelser og rutiner bli oppfattet som noe enkelt og nyttig, sier Nøstvik.

Kommunikasjon

Det skal være enkelt og billig. Han er glad i sjekklistene og de enkle skrivebordsøvelsene for den som skal ut og reise. Hva skjer hvis du får blindtarmbetennelse når du er i Brussel? Hvis fem kolleger på tur kommer ut for en trafikkulykke, tre blir alvorlig skadd og én er oppegående – hva gjør han? Hvis de som er med på øvelsen, synes det blir ubehagelig og tenker «Huff, jeg håper ikke det skjer», da er eksemplene gode.

– Den ene tingen som mange svikter på, er å avtale kommunikasjon på forhånd. Hvem skal du kommunisere med hvis noe skjer? De fleste kommuniserer med familien, men du må ha rutiner også på å kommunisere med arbeidsgiver, konstaterer han.

Arbeidsgiver har ansvaret

Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for sikkerheten på jobbreiser. Likevel har mindre enn halvparten av de jobbreisende vurdert sikkerheten på forhånd. Derfor er Rune Nøstvik positivt overrasket over den gode responsen. Når han går gjennom rutinene fra A til Å, gjør det at kundene kan bruke tiden på å gjøre en god jobb i stedet for å bekymre seg for sikkerheten, mener han.

Den typiske oppdragsgiveren er en mellomstor virksomhet med en del reising, men også mindre bedrifter med reising til høyrisikoområder står på kundelisten. Fra pårørende til de reisende har han fått beskjed om at de føler seg litt tryggere når rutinene er på plass.

– De beste resultatene får vi når vi arbeider sammen med en gruppe der vi både har med oss ledelsen, HR, bedriftshelsetjenesten, folk som reiser mye og folk som reiser lite. Da kan de utfordre hverandre og dele av kunnskapen sin. Alle slike rutiner må forankres i ledelsen, samtidig som de som skal bruke dem, må forstå hvorfor, ifølge Nøstvik.

Meld fra hvor du går!

– Et A4-ark til kona og sjefen, sier Nøstvik om kanskje det viktigste verktøyet i reiseforberedelsene. Blodtype, viktige telefonnumre, reisedetaljer. Det er som en fjellvettregel: Meld fra hvor du går. Har du i tillegg rutiner hvis noe skjer, så er mye gjort. Og vet kona hvem sjefen er eller hvem hun skal ringe på jobben din, egentlig?

– Vi stoler litt for mye på at vi har mobilen med oss. Den er et viktig verktøy, men den kan bli stjålet eller slutte å virke, peker han på. Derfor bør de viktige telefonnumrene – nødnummeret i landet du besøker, nummeret til den norske ambassaden – også være med på en lapp i lommen. Datasikkerheten er et kapittel for seg selv. IT-avdelingen gjør kanskje jobben sin, men hva med den som reiser? Rune Nøstvik er neppe alene om å ha sett konfidensielle Powerpoint-presentasjoner over en seterygg på et fly.

Klær og bilbelte

Andre råd: Ha klær ved siden av hotellsengen – dermed kan du ta dem med deg hvis brannalarmen går og du må komme deg raskt ut av rommet. Bruk bilbeltet i drosjen, og vær tøff nok til å si fra hvis sjåføren kjører som en gris. Ikke gå på rødt lys. Sjekk vaksiner hos Folkehelseinstituttet, registrer deg på Reiseregistrering.no, tenk på hvilke strøk du ferdes i, ikke drikk mye alkohol og vær forsiktig med å gå ut etter det er mørkt. Og hva er det som rammer flest jobbreisende?

– Ikke terror, og ikke engang indirekte virkninger av terror. Men akutt sykdom. Det er det veldig få som har forberedt seg på. Kanskje du skulle være litt tøffere mot deg selv: Har du influensa, så bør du kanskje ikke reise til Sør-Afrika og være på tur i 24 timer? sier Rune Nøstvik.