Mange vaktselskaper er aldri kontrollert:
Ber om spesialstillinger til kontroll av vaktselskaper
Flere politidistrikter bryter loven fordi de ikke har tar seg tid til å kontrollere vaktselskapene. I erkjennelsen av det, mener Norsk Arbeidsmandsforbund at det må opprettes uavhengige stillinger dedikert til denne oppgaven.
Politiet er tillatelses- og kontrollmyndighet, og skal hvert år sjekke vaktforetakene på bakgrunn av deres årlige rapporteringsplikt.
I tillegg skal politiet, ifølge forskrift om vaktvirksomhetsloven, gjennomføre besøkskontroll minst hvert annet år.
Ingen kontroller
Forbundssekretær Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) har bedt politidistriktene om innsyn i gjennomførte kontroller. Noen har gitt innsyn, andre har bedt om utvidet tid til å finne frem kontrollrapporter – mens enkelte har avslått av kapasitetshensyn.
Finnmark politidistrikt er et av politidistriktene som har svart, men som rett og slett ikke har en eneste kontroll å vise til i tiden etter sammenslåingen av politidistrikter i 2018 og frem til i dag:
– Finnmark politidistrikt har ikke utført kontroll av vaktselskaper i distriktet i den nevnte perioden, og det er således ikke noen rapporter å gi innsyn i. Politidistriktene har svært ulik prioritering og praktisering av den lovpålagte vaktselskap-kontrollen. Derfor blåser NAF støvet av innstillingen som vaktvirksomhetslovutvalget leverte til Det kongelige justis- og politidepartement for snart 30 år siden – i 1997:
– I innstillingen ble det foreslått å opprette fem 100 prosent-stillinger for å drive kontroll med vaktselskapene. Jeg mener det er minst like aktuelt i dag. Et veldig godt forslag som etter vårt syn må realiseres og settes ut i praksis snarest mulig, sier Terje Mikkelsen.
«Salat-tyven»
Lov om vaktvirksomhet kom i 1988, nesten ti år etter at vekterne krevde autorisasjonsbestemmelse for vaktselskaper. I Soria Moria-erklæringen fra 2005 la regjeringen opp til en revidering av loven. Deretter kom den såkalte «salattyv-saken» med enormt søkelys på vekternes bruk eller ikke bruk av makt.
– «Salattyven» startet en ny epoke, og med ny lov i 2010 ble kravet til kontroll av vaktselskaper skjerpet, sier Mikkelsen.
Uvitenhet
– Jeg er ikke imponert over svaret flere av politidistriktene har gitt. De viser at mange selskaper aldri er kontrollert, eller sjeldnere enn de skal. Svarene indikerer også en viss uvitenhet om lovens bestemmelser, sier Mikkelsen.
Ett politidistrikt poengterte at de har et landsdekkende selskap med hovedkontor i distriktet:
– Politiet opplyste at det er registrert over 2.500 vektere i selskapet, og at det blir altfor omfattende, og urimelig arbeidskrevende, for dem å hente ut ansattlister. I forskriften står det imidlertid at selskapene hvert år skal sende inn elektronisk liste over alle ansatte. Derfor faller dette argumentet på sin egen urimelighet, sier han.
NAF er i gang med å systematisere svarene de har fått, og vil følge opp de politidistriktene som ikke har innfridd innsynsbegjæringen slik forbundet tolker offentlighetsloven.
– Parallelt er vi i dialog med politiske miljøer for å synliggjøre at politiet ikke følger loven, og at egne – uavhengige stillinger må øremerkes til kontrollvirksomhet.
Dersom vaktvirksomhetsregisteret, som ble lovfestet allerede i 2011 – og etterlyst av Riksrevisjonen i 2013 – hadde vært på plass, ville dessuten kontrollarbeidet blitt mye
enklere. Det er også noe vi i mange år har kjempet for at skal komme på plass, sier Mikkelsen.
– Det vil også bli lettere å holde oversikt dersom selskaper som ikke har hatt virksomhet i foretaket på to år, eller som ikke er startet opp innen ett år etter innvilget tillatelse, fratas godkjenningen. Det åpner loven for, legger han til.
Også tidlig i 2010 var manglende kontroll av vaktselskapene tema i Aktuell Sikkerhet.
