– Vekternes inngripen var ulovlig og unødvendig

I dommen fra Østre Innlandet tingrett kommer det frem at vekterne har status som mistenkte i saken, etter at tryslingen har anmeldt dem for måten de behandlet ham på.

Under hovedforhandlingen i tingretten var det enighet om at mannen fra Trysil tilførte to vektere henholdsvis spark og bitt. Det er videre enighet om at dette isolert sett er kroppskrenkelse i straffelovens forstand. Innlandet politidistrikt stevnet ham for retten, tiltalt for nettopp kroppskrenkelse.

Aktors påstand var samfunnsstraff i 62 timer med en gjennomføringstid på 120 dager, eventuelt fengsel i 62 dager med fradrag for to dagers utholdt varetekt.

Tingretten understreker i dommen at mannen ikke var mer beruset enn det blodprøven tatt en time etter hendelsen viste; 0,61 alkoholpromille.

Advokat Odd Henning Svalheim, mannens forsvarer, er godt fornøyd med dommen.

– Vi har en helt annen oppfatning av hendelsesforløpet enn påtalemyndigheten, sier Svalheim – som understreker at retten har sett videoopptak med innhold som utgjør deler av faktagrunnlaget i dommen.

Urettferdig behandlet

Gjesten har forklart at han ble sparket tre ganger av en annen gjest, og at det oppsto basketak mellom disse to inne på utestedet. Den andre gjesten forsvant før vekterne kom til, og førstnevnte ble bedt om å forlate stedet fordi han hadde vært involvert i bråk.

I tingrettens oppsummering av opptakten til konflikten, beskrives det at han sammen med vekterne gikk rolig mot utgangen. Underveis var han opptatt av å få fortalt sin versjon av det som hadde skjedd. Han følte seg forulempet og urettferdig utpekt som årsaken til bråket, og han var redd for at den andre ville komme tilbake for å ta ham.

Ved utgangen gjentok han budskapet sitt, og spurte om muligheten til å anmelde motparten og sikre eventuelt videoopptak. Han hadde ifølge retten vanskeligheter med å gå fra stedet uten å oppleve seg som «renvasket».

– Vekterne som da hadde brukt mye tid på ham, opplevde tiltalte som kverulerende. De ble utålmodige, og etter flere ganger å ha bedt ham om å gå, tok den ene vekteren ham under armen for fysisk å fjerne ham fra inngangen. Den andre vekteren tok ham umiddelbart i den andre armen, heter det i dommen – som fortsetter slik:

– Etter hvert som mannen opplevde å ikke bli hørt – og samtidig opplevde fysisk å bli ført bort – gjentok han flere ganger at vekterne ikke hadde lov til det, og at det ikke var grunn til å ta ham fysisk.

En tredje vekter kom til for å forsøke å roe situasjonen.

Lagt i bakken

– På fortauet utenfor inngangsslusen løftet den ene vekteren venstre arm i et slaggrep, etterfulgt av å låse høyre arm rundt tiltaltes hals/overkropp. Det utløste panikk hos tiltalte. Han var allerede redd, og opplevde at det var ham selv som tidligere var utsatt for ett maktovergrep i form av uprovosert vold inne, og at han nå ble utsatt for uprovosert maktbruk av vekterne utenfor stedet.

Han vred seg og forsøkte å komme seg løs. En fjerde vekter kom til stedet, og etter hvert ble tiltalte lagt i bakken, og holdt nede. To vektere holdt hver sin arm, og to vektere holdt hvert sitt bein. To ganger glapp det for vekterne, og en av dem ble sparket begge gangene.

Siden tiltalte effektivt ble holdt nede i alle lemmer, hadde han i realiteten ikke noe å forsvare seg med annet enn å «sprelle/slå dersom et vektertak glapp. Ved ett tilfelle bet mannen en av vekterne i mageregion. Den samme vekteren ble også lugget slik at hår løsnet.

Vekterne forklarer seg ulikt

Tingretten har i sin bevisbedømming lagt mest vekt på tiltaltes forklaring. Den karakteriseres som konsis og sammenfallende, helt fra gjerningsnatta og frem til hovedforhandlingen.

Forklaringen hans understøttes av en mobilvideo som ble fremvist for dommerne.

– Vekternes forklaringer er ikke sammenfallende verken i beskrivelsen av det som skjedde på vei ut fra utestedet, hvorfor tiltalte ikke ville gå fra stedet eller foranledningen til hvordan situasjonen utviklet seg da tiltalte ble lagt i bakken. Deres forklaringer oppleves å bære preg av at de har status som mistenkte i samme sakskompleks etter at tiltalte har anmeldt dem. Politivitnet som kom til stedet etter hendelsen, underbygger videre at tiltalte var samarbeidsvillig og mest opptatt av at han var blitt angrepet av vekterne. I den forbindelse lurte han på om det var mulig å sikre overvåkingsvideo fra stedet, slår tingretten fast.

– Uberettiget fysisk maktbruk

Tre vilkår må være oppfylt for at mannens kroppskrenkelse mot vekterne skal være lovlig nødverge. Ett av dem er om hvorvidt det handler om å avverge et ulovlig angrep.

– Tiltaltes handlinger skjedde som forsøk på å forsvare seg og å avverge det han opplevde som et ulovlig maktovergrep. Fysisk bæring/sleping, slagbevegelse, låsegrep, og det å legge noen i bakken, samt å tvinge vedkommende nede ved holdning av armer og bein, er utvilsomt et angrep i lovens forstand, heter det i dommen. Det pekes på at vekterne var i stort overtall mot en relativt lav, utrent person.

Retten slår fast at vekternes bruk av fysisk makt ikke var fremprovosert av mannens handlinger, og at det ikke forelå noen situasjon som berettiget vekternes fysiske maktbruk.

– Mannens handlinger skjer i et forsøk på å avverge det retten konkluderer med at er et ulovlig angrep fra vekterne.

– Åpenbart uforsvarlig

Om vekterne går lengre enn nødvendig, er vilkår nummer to som tingretten har vurdert.

– Tiltaltes handling overskrider ikke det som i situasjonen for ham fremsto som nødvendig. Ved vurderingen om nødvergehandlingen var nødvendig, er det avgjørende hvorvidt tiltalte reelt så en annen mulighet for å verge seg mot angrepet. Begge parter har beskrevet at tiltalte ropte ut til publikum om hjelp og at de måtte filme det som skjedde slik at han kunne bevisføre det han ble utsatt for. Han oppfattet imidlertid at vekterne bortviste publikum slik at han reelt ikke hadde annet å forsvare seg med enn det han selv fysisk måtte klare i situasjon. Basert på fraværet av alternativer, finner ikke retten at tiltaltes handlinger gikk lengre enn nødvendig. Han var hele tiden påført håndjern etter at han ble lagt på magen.

Det siste vilkåret for lovlig nødverge, er hvorvidt hendelsen åpenbart går utover det som er forsvarlig.

– Etter sikker rett, skal det en del til før grensen «åpenbart» er overskredet. Tiltalte opplevde å bli utsatt for et angrep av tillitspersoner som i utgangspunktet vektere er. Han opplevde en situasjon ut av kontroll, hvor maktbruken fra vekterne ikke på noen måte sto i forhold til situasjon.

– Han hadde i realiteten ingen fluktmulighet eller annen måte å komme seg ut av situasjonen på. Han hadde ingen mulighet til å påkalle vekterne som normalt kunne ha bistått, idet det nettopp var vekterne som foresto voldsutøvelsen. Liggende låst og holdt av fire vektere på bakken, handlet han instinktivt på de mulighetene han reelt fikk i forsøket på å komme seg løs; ikke i forsøk på å påføre dem skade. Retten finner etter dette at tiltaltes handlinger ikke «åpenbart» kan anses å gå utover det som i situasjonen anses som forsvarlig.

Østre Innlandet tingrett fant dermed alle tre vilkårene oppfylt, og mannen fra Trysil er derfor frifunnet.