Utelivsgjest bevisstløs etter halsgrep:
Vekter dømt til fengsel for kvelertak
En ordensvakt er funnet skyldig i å ha tatt kvelertak på en utelivsgjest slik at sistnevnte mistet bevisstheten. Hendelsen skjedde bare to måneder etter at den samme ordensvakten ble strammet opp av en politimann – også da for å ha brukt halsgrep som førte til bevissthetstap.
Ordensvakten var på jobb ved et utested i Drammen da det oppsto utfordringer med en gjest som ikke slapp inn. Dette var i august i fjor.
Både ordensvakten og gjesten er enige om at det oppsto både fysisk og verbal konfrontasjon, men forklaringen deres om hendelsesforløpet er ulik.
Drammen tingrett har imidlertid funnet følgende som bevist utover enhver rimelig tvil:
– Ordensvakten tok et kvelertak på fornærmede, og la ham ned i bakken. Fornærmede ble etter hvert liggende mer eller mindre stille uten å gjøre motstand. Ordensvakten holdt fortsatt kvelertak mens fornærmede lå nede, og kvelertaket førte på et tidspunkt til at fornærmede mistet bevisstheten i minst et par minutter.
Det er i dommen særlig lagt vekt på vitneforklaringen fra en politimann som kom til stedet mot slutten av situasjonen:
– Politimannen opplevde fornærmede som klart bevisstløs. Fornærmede lå helt stille med lukkede øyne, og hadde ingen reaksjon ved tiltale eller ved ulike typer fysiske berøringer, herunder klapp på kinnet og smertepåføring spesifikt ment for å vurdere bevissthet. Fornærmede kom ifølge politimannen til bevissthet igjen rundt to minutter etter politiets ankomst. Da fornærmede åpnet øynene, var disse først preget av unormale bevegelser, men fornærmede fremsto etter en liten stund som normal og heller ikke spesielt beruset. Retten bemerker at politimannens vurdering av fornærmede som bevisstløs på slutten av episoden, også understøttes av vitneforklaring fra tiltaltes daværende kollega, som den aktuelle kvelden var under opplæring av tiltalte som ordensvakt.
– Ordensvaktens kollega forklarte at han kom til for å hjelpe mot slutten av situasjonen, etter at fornærmede var lagt i bakken, og at fornærmede da lå mer eller mindre stille på bakken uten å gjøre motstand. Kollegaen forklarte videre at han i etterkant, da politiet var ankommet, innså at fornærmede var bevisstløs. I tillegg forklarte fornærmede selv for retten at han mistet bevisstheten, slår dommerne fast.
Politimannen som vitnet har beskrevet halsgrepet som stramt, og at det ble holdt bakfra av ordensvakten mens han lå oppå fornærmede. Politimannen har forklart at halsgrepet ble sluppet straks han nærmet seg ordensvakten og fornærmede. Retten konkluderer med at bevisstløsheten skyldes nevnte kvelertaket. Det er også, i rettens vurdering, lagt vekt på et filmopptak av hendelsen.
– Ordensvakten handlet med forsett. Retten er overbevist om at tiltalte med vitende og vilje holdt kvelertak på fornærmede over en ikke ubetydelig periode – også etter at han hadde fått full kontroll over ham, heter det i dommen.
– Dette var altså ikke bare et grep som uforvarende ble tatt midt i et basketak, legger dommerne til.
Under hovedforhandlingen forklarte ordensvakten at han er svært godt kjent med konsekvensene av, og risikoen ved, halsgrep. Han bekreftet også at han tidligere er formanet av nevnte politimann:
– Politivitnet observerte et par måneder forut for denne episoden at ordensvakten, også da i tjeneste, tok halsgrep på en annen person. Denne personen mistet også bevisstheten. Politimannen formante da ordensvakten spesifikt om farene ved halsgrep, herunder bevissthetstap og enda alvorligere følger, står det i dommen.
I straffutmålingen poengterer Drammen tingrett at kvelertaket og bevissthetstapet har et stort skadepotensial:
– Det er ikke tvil om at handlingen lett kunne fått enda mer alvorlige følger, som varig hjerneskade og i verste fall død, slår tingretten fast – og legger til at potensialet for psykiske skadevirkninger av slike voldshandlinger også er store.
Tingretten poengterer at det er tiltaltes forklaring som er lagt til grunn angående opptakten til kvelertaket. Det innebærer at dommerne tror på at fornærmede kom med stygge tilrop av rasistisk karakter.
– Sett opp mot voldshandlingens karakter og alvor, kan ikke dette tillegges vekt i formildende retning, heter det i dommen.
– I straffeskjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte var på jobb som ordensvakt. Det må da stilles særlig høye krav til profesjonalitet, herunder at man har et bevisst forhold til hvordan man opptrer i utfordrende situasjoner. Retten viser videre til at tiltalte tidligere var blitt spesifikt advart av politiet mot å ta kvelertak, også det i forbindelse med en episode mens han var på jobb som ordensvakt.
Drammen tingrett har dømt ordensvakten til fengsel i 120 dager. Han må betale 3.000 kroner i saksomkostninger og 300 kroner i erstatning til fornærmede for utgifter til legebesøk.
Her kan du lese en tidligere lederartikkel i Aktuell Sikkerhet som handler om to tilfeller der vektere er dømt for vold. Begge fikk stå i jobbene sine frem til domfellelse, og det kommer frem at politiet og sikkerhetsbransjen har ulik oppfatning om hva som er tilfredsstillende vandel:
