Plutselig vil «alle» ha dronebeskyttelse
Da gassrørledningene røk, fant plutselig mange ut at de må beskytte seg bedre mot droner. – Den største utfordringen vi har nå, er spionasje, sier Lars Morten Olsen.
Lars Morten Olsen er ansvarlig for fremtidige løsninger hos Stanley Security. Siden Nord Stream-gassrørene ble ødelagt, har han hatt stor pågang på telefon og epost.
– Nå som krigen i Ukraina er på alles munn, er dette mye mer synlig. Frykten øker, og vi blir mer observante på trusselsituasjonen, sier Olsen.
Storøvelse
Han har ferske beviser på hva systemene til Stanley klarer. I fjor møttes politi, forskere og bransjefolk fra hele verden til storøvelse på Gardermoen. Tredagersøvelsen var den første noen gang der det lot seg gjøre å teste en lang rekke forskjellige mottiltak mot droner samtidig som flyplassen var i vanlig drift.
– Det øvelsen viste, er at vi leverer akkurat det vi sier vi skal levere, sier Lars Morten Olsen.
Det er nemlig en fordel å vite hva du skal jakte på. Her var jobben å oppdage kommersielle droner; de som folk flest har mulighet til å kjøpe. De store, spesialbygde eller militære dronene har Forsvaret allerede utstyr til å oppdage.
– Politiet «angrep» OSL med fire forskjellige scenarier, og hver leverandør hadde egen observatør fra Interpol, forteller Olsen.
Radio og kamera
Stanley satser på radiofrekvenser med hjelp fra kamera og radar. Det finnes også sensorer som hører lyd og bruker det for å oppdage droner. – Funksjonene blir best når den ene bekrefter eller avkrefter det den andre finner, forklarer han.
Olsen beskriver hvordan droner for eksempel kan brukes til hackerangrep, ødelegge wifi eller overta datanettverk. De kan transportere inn gods i et fengsel, eller de kan bære små bomber.
– På en gassinstallasjon er det ikke store bomben som skal til før det blir store smell, slår han fast.
Hobbydroner
Så langt er det hobbydronepilotene som har sett ut som den største risikoen, og de har fått mest omtale fordi de har hindret flytrafikken. Men i realiteten er faren større for eksempel for olje- og gassinstallasjoner og annen kritisk infrastruktur.
Stanley Security tilbyr tre forskjellige løsninger. Alle er produsert i Skandinavia. Den enkleste oppdager at det er en drone i nærheten. Den kan Olsen levere på halvannen uke – den tiden det tar å få den fraktet fra lageret i Stockholm. Neste trinn er å kombinere tre antenner og kamera og kunne se visuelt hvilken retning dronen kommer fra. Den mest avanserte løsningen kombinerer flere sensorer og kan påvise akkurat hvor dronen er.
– Hadde vi satt opp tre antenner, kunne vi for eksempel dekke hele Lillestrøm. Skal vi ha detektering fem kilometer rundt Gardermoen, blir kostnaden på rundt fire millioner kroner, ifølge Olsen.
Mange på markedet
Han peker på at løsningen er enkel å montere opp og kan kobles direkte sammen med video og de andre systemene som kunden allerede har.
Olsen understreker at selve antennene er temmelig like fra system til system og leverandør til leverandør. Det som skiller løsningene, er programvaren. Han tror uansett ikke at markedet for dronedeteksjon kommer til å bli mettet, selv om det er mange som konkurrerer om oppdragene.
– Vi går ikke ut og sier at vi tar alle droner i hele verden. Vi vet at det finnes spesialbygde droner som vi ikke ser. Er de spesialbygde på det nivået, så er det sannsynligvis ikke bare en hobbydronepilot, sier han.
Vil sikre med droner
Med tiden håper Olsen å sikre ikke bare mot droner, men også å sikre med droner.
– Utviklingen går mot å bruke droner for å sikre. Dronene samler inn og analyserer data. For eksempel kan vi levere en pilot med drone som kjører rundt et bygg og kartlegger ved hjelp av kunstig intelligens, forteller han.
Drømmen hans er en egen alarmstasjon med dronepiloter som kan inspisere eller reagere på skarpe handlinger.
– Vi har menneskene vi trenger for å etablere det, men det tar nok fem til ti år før det er aktuelt. Hvis ikke sikkerhetsbildet fremskynder det, sier Lars Morten Olsen.