– Store forventninger til ny regjering

Runar Karlsen, som er bransjedirektør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel, har store forventninger til at den nyvalgte regjeringen bidrar til å sikre en forutsigbar drift i årene som kommer.

Vektere og ordensvakter fikk i 2011 strengere krav til opplæring. Dette kom i kjølvannet av revideringen av vaktvirksomhetsloven som ble initiert av den daværende rød-grønne regjeringen. Sikkerhetsbransjen applauderte et tøffere regime for opplæring av egne mannskaper.

Iverksettelsen av det nye utdanningsløpet ble imidlertid utsatt i påvente av at innhold og omfang skulle utvikles.

Da den rød-grønne regjeringen tapte valget i 2013 var verken innhold eller omfang bestemt.

Konkurransevridende

– Bransjen registrerer at den avtroppende regjeringen har styrt landet i åtte år, og at politisk ledelsen ennå ikke har klart å ta stilling til opplæringskravet for ordensvakter i egenvakthold. Det påfører bransjen betydelig uforutsigbarhet og en betydelig konkurransevridning, sier Karlsen.

– Opplæringskravet for vektere ble bestemt for flere år siden, og opplæringen er godt i gang. Hittil er flere 5.000 uteksaminert etter de nye kravene. Men for ordensvakter i egenvakthold har kravet vært uforandret i flere tiår. Det er snakk om cirka 20 timer på kurs. Omfanget er svært beskjedent sammenlignet med pensum for vektere, legger han til.

Vektere ansatt i vaktselskap må gjennom 47 timer e-læring, 65 klokketimer i klasserom og 45 timers praktisk opplæring. Deretter avsluttes utdannelsen med en seks timer lang eksamen og ulike praktiske oppgaver som må bestås. Det er for øvrig krav til regodkjenning hvert fjerde år.

– Vektere i egenvakthold gjør nøyaktig samme jobb som innleide vektere i ordensvakthold. De har også samme ansvar. Derfor er det uforståelig at det ikke er samme krav til opplæring og godkjenning. Vi var godt på vei til å få tilnærmet like opplæringskrav i 2017, men da gjorde plutselig daværende justisminister Per-Willy Amundsen en kuvending ved å beordre politidirektoratet om å nedjustere kraver for ordensvakter i egenvakthold. Og der står saken i dag, tre og et halvt år etter, sier Karlsen.

Her kan du lese hva Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund sa om statsrådens kuvending.

– I praksis innebærer dette at selskaper som leier ut ordensvakter må levere fullt utdannede vektere, mens ordensvakter i egenvakthold ikke behøver å ha gjennomført mer enn en brøkdel av vekteropplæringen. Rammebetingelsene for aktører som opererer i samme marked er uklare og ikke minst konkurransevridende, legger han til.

Ser frem til dialog

Karlsen sier at han, på vegne av bransjen, er skuffet for manglende besluttsomhet i den avtroppende regjeringen.

– Vi har hele veien opplevd at embetsverket og byråkratene for øvrig har vist vilje til å finne løsninger, uten at politikerne har evnet å ta beslutninger. Opplæring for ordensvakter er et eksempel. At vaktvirksomhetsregisteret ennå ikke er på plass, er et annet eksempel, sier Karlsen.

Et tredje eksempel han viser til når det gjelder mangel på beslutsomhet, er diskusjonen rundt opplæringskravet til de som betjener alarmstasjoner. I dag er kravet at operatørene skal være vektere. Enkelte politikere kjemper for at disse ikke behøver å være utdannet vektere.

– På tross av at politikerne vedtok vaktvirksomhetsloven med utgangspunkt i behov for kompetanseheving i vekterbransjen, har dette spørsmålet vært en kasteball mellom departementer og direktorater i tre år. Vi, og mange andre, er helt klare på hvor viktig det er at operatørene er vekterutdannet. De er bindeleddet mellom vekterne og nødetatene og må derfor ha samme kompetanse som vekterne, sier Karlsen.

– Jeg håper og tror at dialogen med den rød-grønne regjeringen blir mer omfangsrik og åpen enn hva vi har erfart de siste åtte årene, legger han til.

Du kan lese mer om Runar Karlsens tanker, og andres meninger, om opplæringskravene til ordensvakter og operatører, det nye vaktvirksomhetsregisteret og generell mangel på vektere i neste papirutgave av Aktuell Sikkerhet.