Loven er ikke klar nok

Hovedhensikten med revideringen av den gamle vaktvirksomhetsloven, er blant annet å ivareta rettssikkerheten til det norske folk i møte med vekterne. Loven krever at vekterne skal ha grunnleggende sikkerhetskompetanse og omfattende opplæring i kommunikasjon, konflikthåndtering og juss. Den skal også forsikre oss om at vekternes vandel er funnet i orden.

Men loven fungerer neppe slik den var tenkt. Spesielt på sommerstid tydeliggjøres eksemplene på at den burde vært mer konkret enn som så.

Vi tenker på festivalene og alle arrangementene der det kryr av frivillige med gule vester merket ”vakt”. Flertallet av disse har verken vekterutdannelse eller oppfølging fra godkjent arbeidsgiver. Det er også grunn til å stille spørsmål om forsikringsordninger er ivaretatt.

På disse arrangementene risikerer vi altså å bli ransaket, irettesatt eller fysisk håndtert av folk som fremstår som vektere – men som mangler nødvendig opplæring.

Dette er etter vårt syn eksempler på oppgaver som krever vekterutdannelse i henhold til lovens forskrift.

Men enkelte politidistrikter ser det ikke slik. Det er flere eksempler der politiet har godkjent arrangementssøknader uten krav om et konkret antall godkjente vektere. Det eneste arrangøren gjør i forkant, er å opplyse at ”et tilstrekkelig antall” godkjente vektere skal hyres inn, og at resten av vaktholdet ivaretas av frivillige. Politiet overlater altså all risikoanalyse til arrangørene, og venter til det eventuelt går galt før de stiller noen til rette for mangelen på godkjente vektere.

Vi skal ikke påstå at politiet er illojale mot det nye lovverket, men mener mange i etaten er mindre interesserte. Uansett må det gjøres noe med den varierende praksisen rundt i Norge. Så lenge loven er vedtatt, må det også forventes at politiet håndhever den – og at den håndheves likt!

Skulle det vise seg at loven er så diffus at den åpner for vid tolkning, bør retningslinjene komme på bordet snarest mulig.