Hva lærte vi egentlig av 22. juli-terroren?

på siden

Jo, vi lærte mye gjennom en rekke evalueringer og analyser som er gjennomført i etterkant. Resultatene brukes kontinuerlig som verktøy i samfunnets innsats for å forebygge uønskede hendelser og for å kunne håndtere de krisesituasjoner som måtte oppstå.

Samhandling, samordning og kommunikasjon er noe av det som ikke fungerte optimalt 22. juli. Gjørv-kommisjonen er blant dem som understreker nettopp det.

Aktuell Sikkerhet omtaler i denne utgaven et brev som Norges Bank sendte til Politidirektoratet 20. februar i år. Innholdet viser at forbedringspotensialet fortsatt er kjempestort når det gjelder å snakke sammen til det beste for samfunnets sårbarheter.

Norges Bank hevder nemlig at de aldri ble informert av andre enn pressen under to ulike politioperasjoner knyttet til mulige terroraksjoner. Episodene det vises til skjedde i Oslo henholdsvis i 2012 og 2013. Heller ikke 22. juli-angrepet skal Norges Bank ha blitt informert om via offisielle kanaler.

Ut fra beskyttelsesbehovet Norges Bank har, er det synd hvis de ikke varsles slik de skal. Det er desto mer gledelig at bankens ledelse tar ansvar og etterlyser automatisert varsling dersom detskulle oppstå nye terrorhandlinger eller andre krisescenarioer.

I svaret fra Politidirektoratet hevdes det at Norges Bank er blant dem som blir varslet av politiet ved ekstraordinære hendelser eller kriser.

Det er mulig at teorien tilsier at det skal være slik. Men forutsatt at Norges Bank ikke lyver, så fungerer i alle fall ikke planene i praksis. Men nå er tausheten brutt og dialogen i gang. La oss håpe at den påbegynte kommunikasjonen er starten på et godt samvirke til det beste for alle med behov for raskt å kunne vurdere sikkerhetsrisikoen, før egne og relevante beredskapstiltak eventuelt kan iverksettes så fort som mulig.