Vill vest i sikkerhetsbransjen igjen?
Mitt første møte med sikkerhetsbransjen fant sted for over ti år siden. Da var det store samtaleemnet cowboytilstandene i bransjen.
Hvem som ville, kunne etablere et vaktselskap og kjøre i vei.
Mye har skjedd i løpet av de ti årene som har gått. Vi har fått mer ordnede forhold, opplæringen har kommet på skinner, ikke minst fagopplæringen av vektere.
Vi har fått Sikker Vakt, vaktbransjens selvoppnevnte godkjenningsnemnd, som skal fremme en positiv utvikling av vaktbransjen i Norge.
Ildsjeler i politiet har gjort en formidabel innsats i arbeidet med å godkjenne selskaper, og vi har organisasjoner som SBL, som aktivt taler vekternes sak overfor allmennheten og myndighetene.
I tillegg utøver de seriøse aktørene i bransjen en høy grad av selvjustis.
- Debatten om sikkerhetsbransjen sporer av
Alle de gode tiltakene har kastet cowboyene ut i det ytterste mørke - trodde vi. For nå dukker foruroligende signaler opp på nytt, mafiainfiltrering, selskaper med straffedømte i sine rekker, og - kanskje verst av alt - næringslivsaktører som benytter seg av lyssky utenlandske sikkerhetsfolk for å spionere på og avlytte konkurrenter. Det er grunn til å ta disse signalene ytterst alvorlig.
- Men som vanlig sporer debatten om den norske sikkerhetsbransjen av før den har begynt, sier Joakim Barane i dette nummer av Aktuell Sikkerhet. Han fortsetter:
- Hver gang dette temaet dukker opp, strander diskusjonen på konklusjoner om at politiet må bli flinkere til, eventuelt få mer ressurser til, å sjekke vandelen til dem som opererer i bransjen. Barane mener dette er det minste problemet, vi må grave langt dypere.
Skeptiske til private i sikkerhetsbransjen
Stikkordene er kvalitet og pris. Prisen på tjeneste presses så lavt som overhodet mulig, og kvaliteten på tjenestene blir deretter. Således innledes en ond sirkel der det er umulig for mindre selskaper som vil satse på kvalitet og spesialisering å hevde seg i markedet. Barane mener dette er noe av forklaringen på etterspørselen etter mer lyssky aktører som tilbyr spesialiserte tjenester.
Det gjør ikke saken bedre at politi og myndigheter ser med skepsis på den private sikkerhetsbransjen og dens aktører. Det er bare de selv som kan gjøre noe for å heve standarden til et akseptabelt nivå, poengterer Barane, som legger til at både Storbritannia og Sverige har innsett dette for lenge siden. I nabolandet utøver sikkerhetsselskaper til og med bevæpnet livvakttjeneste i nært samarbeid med politiet.
Oppfordringen til myndighetene er snarest å ta sikkerhetsbransjen på alvor, før det blir for sent. La oss ikke oppleve at cowboyene inntar bransjen igjen.
Med vennlig hilsen
Jan Tveita
