Sikkert fengsel
Stavanger fengsel satser stort på sikkerheten for sine innsatte og ansatte. På denne måten trygger de også samfunnet.
- Det er to områder vi arbeider spesielt mye med for å skape et enda sikrere fengsel, opplyser fengselsleder Ingeir Klemetrud ved Stavanger fengsel. Det ene er å sikre fengselet mot inntrengning utenfra, det andre er å øke sikkerhetsbevisstheten blant våre ansatte.
- Økt bevissthet om sikkerhet oppnår vi best ved å sette søkelyset på holdninger og atferd, mener Klemetrud.
Nokas
Stavanger fengsel huser til enhver tid drøye 70 innsatte, fordelt på både menn og kvinner. Fengselet har rundt 80 stillingshjemler, inkludert øvrige tjenestemenn som lærere, sosial- og helsearbeidere. Ca. 44 prosent av fengselsbetjentene er kvinner.
- Det er særlig Nokas-saken som gjør at vi konsentrerer oss enda mer om sikkerheten. Alle Nokas-ranerne som nå transporteres til og fra ankesaken i Gulating lagmannsrett, sitter fengslet her. Men Stavanger fengsel var også tidlig med i det nasjonale prosjektet Sikkerhet i fengsel, nå Sikkerhet i kriminalomsorgen. Allerede i januar 2004 var vi i gang, som ett av de første fengslene her i landet.
Ytre inntrengning
- Vi deler fengselet inn i tre soner. Dette er ytre og indre område, med en sikkerhetskorridor imellom. Vi holder til midt i et industri- og boligområde. Dette gir mange utfordringer, ikke minst i forhold til personvernet. Målet vårt er å fange opp fengselets ytre område best mulig, uten at dette skal gå på bekostning av privatlivets fred for våre naboer.
- Sikkerheten mot anslag utenfra opprettholder vi hovedsakelig på to måter: Det ene er den rent tekniske overvåkingen av det ytre området. Denne skjer ved hjelp av overvåkingskameraer, bevegelsessensorer og berøringssensorer. Alt dette kan du se med det blotte øyet. Styrken i sikkerheten ligger derimot i det du ikke ser. Her har vi tatt høyde for de mest sannsynlige virkemidlene kriminelle kan finne på å ta i bruk for å trenge inn gjennom gjerder og murer.
Kjøretøysperrer
- Det andre sikkerhetstiltaket er adkomstkontrollen. Ingen slipper gjennom porten hos oss uten å bli kontrollert på alle bauer og kanter. De som har et legitimt ærend, må gjennom flere kontroller på veien inn, og kontrollene har ulike sikkerhetsnivåer. Dette gjelder ikke minst kjøretøy. Det første de møter, er sperrene foran porten. Vi har mange leveranser av ymse slag, men ingen varebiler slipper helt inn i det indre området. Varene blir omlastet og kontrollert grundig før de når så langt.
- Målet med alle disse tiltakene er å forsinke eventuelle inntrengere, slik at vi får tid til å flytte ansatte og innsatte over i sikre områder inne i fengselet dersom det oppstår en situasjon, for eksempel en avledningsmanøver. Denne får gjerne konsekvenser for innsattes bevegelsesmønstre. Men når vi er i stand til å holde øye med det som skjer på utsiden og innsiden samtidig, hindrer vi at noen finner på noe inne i fengselet. Svenske fengsler har blitt utsatt for en del slike ytre anslag, der planen har vært å gjennomføre noe fra innsiden etterpå.
Rapporterer avvik
- Statiske sikkerhetstiltak må ligge i bunnen, men det viktigste sikkerhetsarbeidet, den dynamiske sikkerheten, står vi mennesker selv for, understreker HMS-leder Arne Røed. Han er en av to tjenestemenn ved Stavanger fengsel som deltar i den sentrale opplæringen av Sikkerhet i fengsel, og som har oppgaven med å bringe kunnskapene videre.
- I opplæringen legger vi stor vekt på at alle skal rapportere alle typer avvik, store som små. Alle gjør vi feil. Men målet er ikke å lete etter syndebukker, derimot å lære av de feilene vi gjør. Men for å få kunne håndtere avvikene best mulig, må vi kjenne til dem. Bare slik kan vi avdekke og utbedre svakheter i systemet.
Liten jobbrotasjon
Vi har valgt å la våre ansatte rotere så lite som mulig, sier Klemetrud. Dette har både fordeler og ulemper, men vi har valgt å legge vekt på å ha flest mulig faste tjenestemenn på de samme avdelingene. Da skaffer de seg kontaktpunkter, holder oversikt og lytter mest mulig til det som foregår. Slik kan de få gode tilbakemeldinger fra miljøet, og raskt fange opp signaler dersom noe er på ferde i en avdeling. Atferdsendringer i avdelingen er som oftest det viktigste signalet på at noe er på gang.
Bevisstgjøring
Da Stavanger fengsel begynte med prosjektet Sikkerhet i fengsel, skjedde det i form av dagssamlinger for alle som jobber innenfor murene.
- Stikkordet er bevisstgjøring, sier Klemetrud. For å sikre våre ansatte best mulig, trener vi på enkeltsaker og situasjoner, oppdiktede eller virkelige. De tverrfaglige gruppene blir presentert for situasjoner fra både nær og fjern historie. Vi spør for eksempel: Hva er akseptabel atferd overfor fanger? Hva forteller du om deg selv til en innsatt? Hvilken risiko utsetter du deg, din familie og bekjente for ved å fortelle for mye? Kan det føre til en gisselsituasjon? Løper du en risiko for å måtte gjøre tjenester for kriminelle fordi familie eller bekjente blir presset?
- Det er viktig å sette grenser for hva du forteller om privatliv o.l. Små ting kan til sammen føre til en farlig situasjon. Når det blir et mønster i det du har fortalt, er det fare på ferde.
Dette øvelseskonseptet er en prosess, og avviksmeldinger blir til på grunnlag av dette. Avvikene blir rapportert videre til fengselets sikkerhetsgruppe, som så vurderer hvordan de skal følges opp.
Avviksmeldinger av teknisk art er ukompliserte. Det kan dreie seg om å skifte ut en brannalarm. Det er de organisatoriske avvikene som byr på de største utfordringene. Vi oppfordrer derfor alle til å melde fra om avvik de har stått for selv, til tross for at mange kvier seg for dette. Husk da at det ikke er den tabben du har begått som er interessant, men om det ligger feil i systemet. Vi understreker alltid at det skal være trygt å melde fra om avvik. Tjenestekorpset ser generelt positivt på dette, men vi ønsker å komme lenger. Vi vil gjerne at alle kommer over denne bøygen, avslutter Klemetrud.
