Sikkerhetsjuss, paragraf

Krav til vek­te­re

Hvil­ke mu­lig­he­ter har et vakt­sel­skap for å sjek­ke at det ikke an­set­ter noen de ikke bur­de an­set­te? Og hvil­ke ru­ti­ner gjel­der for vek­te­ren i an­set­tel­ses­pe­ri­oden? Advokat Nils H. Storeng svarer.

Publisert

An­set­tel­ser av vek­te­re er et sta­dig ak­tu­elt tema i dags­pres­sen. Like før jul kun­ne vi i fle­re avi­ser lese om et sik­ker­hets­fir­ma i Hor­da­land som fikk sin li­sens til å dri­ve vakt­virk­som­het truk­ket til­ba­ke.

Det var un­der en et­ter­forsk­ning av en vek­ter mis­tenkt for vold­tekt at det kom fram at man­nen tid­li­ge­re var sex­dømt og ilagt sik­ring. Vi­de­re kon­troll av virk­som­he­ten av­dek­ket at tre an­sat­te tid­li­ge­re var dømt for ran og åtte dømt for vold. Po­li­ti­et trakk et­ter det­te be­drif­tens til­la­tel­se til å dri­ve vakt­virk­som­het til­ba­ke. Vi vil i den­ne ar­tik­ke­len gå gjen­nom de krav som stil­les til van­del ved an­set­tel­sen av vek­te­re, og hvil­ket an­svar og hvil­ke mu­lig­he­ter be­drif­ten har for å do­ku­men­te­re at de har fulgt dis­se kra­ve­ne. Av­slut­nings­vis vil vi knyt­te noen kom­men­ta­rer til vil­kår for en av­slut­ning av ar­beids­for­hol­det.

Lov om vakt­virk­som­het

Det føl­ger av lov om vakt­virk­som­het av 5. ja­nu­ar 2001 at næ­rings­dri­ven­de som ut­fø­rer vakt­tje­nes­ter mot ve­der­lag, må ha til­la­tel­se av po­li­ti­et. Det­te gjel­der virk­som­het som ut­fø­rer ver­di­trans­por­ter, kon­troll­tje­nes­ter, til­syn med pri­vat el­ler of­fent­lig om­rå­de, alarm­tje­nes­ter osv.

Det er po­li­ti­et som har til­syns­an­svar for om lo­ven et­ter­føl­ges. Virk­som­he­ten er på­lagt å fore­ta en år­lig rap­por­te­ring av sin virk­som­het til po­li­ti­et. Po­li­ti­di­rek­to­ra­tet har i mai 2006 ut­ar­bei­det et rund­skriv til po­li­ti­dis­trik­te­ne ved­rø­ren­de po­li­ti­ets kon­troll og plik­ter i for­bin­del­se med til­syn et­ter lo­ven. I til­legg ut­ar­bei­des det i dis­se da­ger et nytt stan­dard­skje­ma for rap­por­te­ring som skal let­te den­ne kon­trol­len med virk­som­he­te­ne. Det for­ven­tes at skje­ma­et er ute i lø­pet av vin­ter­må­ne­de­ne.

Et eget an­svar

For virk­som­he­te­ne er det vik­tig å mer­ke seg at det ikke er til­strek­ke­lig å hvi­le på po­li­ti­ets til­syn. Et­ter lo­ven har den en­kel­te virk­som­het et eget an­svar å føl­ge lo­vens krav til vur­de­ring av de an­sat­tes skik­ket­het både ved an­set­tel­se og un­der­veis i ar­beids­for­hol­det.

Til il­lust­ra­sjon vi­ses det til nevn­te fir­ma i Hor­da­land, som ved inn­rap­por­te­ring av nav­ne­lis­ter til po­li­ti­et had­de ha­ket av den tid­li­ge­re sex­døm­tes navn, men had­de ikke hørt noe mer fra po­li­ti­ets side. Po­li­ti­et i Ber­gen er­kjen­ner at de­res kon­troll med virk­som­he­ten ikke har vært til­strek­ke­lig. Virk­som­he­ten fikk li­ke­vel sin li­sens truk­ket til­ba­ke.

Det er et­ter vår opp­fat­ning vik­tig at virk­som­he­ten er seg sitt an­svar be­visst og i et­ter­tid kan do­ku­men­te­re over­for til­syns­myn­dig­he­te­ne de vur­de­rin­ger som er fore­tatt rundt spørs­må­let om van­del. Ru­ti­ner for inn­hen­ting av do­ku­men­ta­sjon ved an­set­tel­sen, ru­ti­ner for hvor­dan vi skal kun­ne ut­fø­re virk­som­he­tens in­tern­kon­troll un­der an­set­tel­ses­for­hol­det vil i så måte være mo­men­ter et til­syns­or­gan vil et­ter­spør­re.

Det skal be­mer­kes at Da­ta­til­sy­net i en ut­ta­lel­se har lagt til grunn at inn­hen­te­de van­dels­at­tes­ter ikke skal kun­ne leg­ges på per­so­nal­map­pen, da det­te er i strid med per­son­opp­lys­nings­lo­ven. At­tes­te­ne skal slet­tes et­ter at for­må­let, det vil si sel­ve van­dels­kon­trol­len, er ut­ført. Et­ter Da­ta­til­sy­nets opp­fat­ning kan be­vis for at van­dels­kon­trol­len er gjen­nom­ført iva­re­tas på and­re må­ter, for eks­em­pel gjen­nom in­ter­ne ru­ti­ner.

Kon­troll ved an­set­tel­sen

Et­ter lo­vens § 7 skal en­hver an­satt el­ler and­re som ut­fø­rer ar­beid el­ler tje­nes­te for fore­ta­ket ha til­freds­stil­len­de van­del. Vi skal her mer­ke oss at kra­vet gjel­der for alle an­sat­te, ikke bare for vek­te­re. Vi­ka­rer og and­re mid­ler­ti­di­ge an­sat­te om­fat­tes også.

Utgangspunktet for til­freds­stil­len­de van­del er inn­hen­ting av en ut­tøm­men­de po­li­ti­at­test. Det er ikke alle an­merk­nin­ger ved en slik at­test som ute­luk­ker deg fra an­set­tel­se. Det leg­ges til grunn at virk­som­he­ten må fore­ta en selv­sten­dig vur­de­ring om kra­vet er opp­fylt. Vur­de­rin­gen skal være kon­kret over­for den det gjel­der. Det sen­tra­le i vur­de­rin­gen er om for­hol­det gir grunn til å fryk­te for mis­bruk av ad­gan­gen til å ut­øve vakt­virk­som­het. Det er sær­lig volds- el­ler vin­nings­kri­mi­na­li­tet som vil være dis­kva­li­fi­se­ren­de, el­ler an­net brudd på den til­lit som an­sat­te i vek­ter­sel­ska­per må ha.

Mo­men­ter i van­dels­vur­de­rin­gen

œ Un­der hvil­ke om­sten­dig­he­ter og på hvil­ken måte for­hol­det ble ut­øvd.

œ Per­son­li­ge for­hold før og nå.

œ Hvor­vidt det er førstegangskriminalitet el­ler gjen­ta­kel­se.

œ Hvor langt til­ba­ke i tid for­hol­det lig­ger.

Ar­beids­retts­lig er det av be­tyd­ning på hvil­ket trinn i an­set­tel­ses­pro­ses­sen ar­beids­gi­ver ber om en po­li­ti­at­test. Po­li­ti­et stil­ler krav om be­kref­tel­se for be­ho­vet for inn­hen­ting av at­test. Å kre­ve po­li­ti­at­test for alle sø­ke­re, vil være pro­ble­ma­tisk og uprak­tisk.

Der­som du ba­se­rer deg på en egen­er­klæ­ring fra ved­kom­men­de, for så å be­kref­te an­set­tel­sen, er ar­beids­for­hol­det etab­lert. Inn­hen­tes po­li­ti­at­test et­ter det­te, kan du kom­me opp i si­tua­sjo­ner der du må av­slut­te et ar­beids­for­hold et­ter ar­beids­mil­jø­lo­vens reg­ler med de for­ma­lia som da kre­ves. Kra­vet til van­dels­kon­troll ved an­set­tel­sen in­ne­bæ­rer at virk­som­he­ten må har ru­ti­ner for når i an­set­tel­ses­pro­ses­sen en po­li­ti­at­test skal inn­hen­tes.

Kon­troll i lø­pet av an­set­tel­ses­for­hol­det

Kra­vet til til­freds­stil­len­de van­del gjel­der også un­der an­set­tel­ses­for­hol­det. Hvil­ken mu­lig­het har så ar­beids­gi­ver for å sjek­ke at den an­sat­te hol­der seg på rik­tig side av lo­ven også un­der an­set­tel­ses­for­hol­det?

I for­skrift til lo­ven er det gitt ad­gang til å inn­hen­te po­li­ti­at­test også et­ter til­set­ting når sær­li­ge grun­ner fore­lig­ger. Sli­ke sær­li­ge grun­ner kan ten­kes der­som ar­beids­gi­ver har kon­kre­te mis­tan­ker om at en an­satt har be­gått straff­ba­re hand­lin­ger.

Kra­vet til sær­li­ge grun­ner bør ikke prak­ti­se­res strengt, da det er vik­tig for ar­beids­gi­ver gis an­led­ning til å kon­trol­le­re den an­sat­tes van­del for å opp­rett­hol­de kra­vet til in­tern­kon­troll.

Po­li­ti­et har rett til å vars­le vakt­sel­ska­pet om an­sat­te som er un­der et­ter­forsk­ning for straff­ba­re for­hold av al­vor­lig ka­rak­ter el­ler for­hold som har be­tyd­ning for til­li­ten i ved­kom­men­des ar­beid. Po­li­ti­di­rek­to­ra­tet har i rund­skriv gitt nær­me­re ret­nings­lin­jer i for­hold til en slik vars­ling. Det er hen­sy­net til at ar­beids­gi­ver skal kun­ne ha mu­lig­het til å re­age­re på et så tid­lig tids­punkt som mu­lig som skal være av­gjø­ren­de.

Vars­lin­gen skal skje der det er satt i gang et­ter­forsk­ning for straff­ba­re for­hold. Det må li­ke­vel fore­tas en vur­de­ring av po­li­ti­et av hva slags for­hold det kan være ak­tu­elt å vars­le om. Ikke alle for­hold som nevnt oven­for har re­le­vans for vur­de­rin­gen av til­freds­stil­len­de van­del. Ty­pis­ke eks­emp­ler på for­hold som skal mel­des, er sær­lig bruk av ulov­li­ge rus­mid­ler, or­dens­for­styr­rel­se, volds- og vin­nings­for­bry­tel­ser.

Vakt­sel­ska­pe­ne skal en gang år­lig rap­por­te­re inn sin virk­som­het til po­li­ti­et. Rap­por­ten skal blant an­net in­ne­hol­de en nav­ne­lis­te over alle an­sat­te med per­son­num­mer og an­set­tel­ses­da­to. I det nevn­te rund­skri­vet bes po­li­ti­et om å kon­trol­le­re nav­ne­lis­ten opp mot po­li­ti­ets re­gist­re i for­bin­del­se med den­ne rap­por­te­rin­gen.

Da­gens kon­troll­re­gi­me fra po­li­ti­et har vært kri­ti­sert av fle­re, blant an­net fra vakt­bran­sjen, po­li­ti­ke­re og Politiets Fellesforbund. Spe­si­elt har det­te vært knyt­tet til va­rie­ren­de ru­ti­ner for kon­troll fra de for­skjel­li­ge po­li­ti­dis­trikt og mang­len­de øko­no­mis­ke ram­me­vil­kår for en ef­fek­tiv kon­troll.

Av­slut­ning av an­set­tel­ses­for­hol­det

Ar­beids­gi­ver kan av­slut­te et ar­beids­for­hold ved opp­si­gel­se, jf. ar­beids­mil­jø­lo­vens (aml) § 15-7 el­ler ved av­skjed et­ter § 15-14. Der­som vur­de­rin­gen et­ter lov om vakt­virk­som­het § 7 til­si­er at ved­kom­men­de vek­ter ikke len­ger in­ne­har en til­freds­stil­len­de van­del, vil det­te være sak­lig grunn til opp­si­gel­se av ar­beids­for­hol­det, uav­hen­gig av om for­hol­det har skjedd på egen fri­tid el­ler i sam­men­heng med ar­beids­for­hol­det.

Spørs­må­let er i hvil­ke grad mu­li­ge straff­ba­re for­hold er å anse som til­strek­ke­lig grunn­lag for en av­skjed et­ter aml § 15-14. Vur­de­rin­gen her er hvor­vidt ar­beids­ta­ker har gjort seg skyl­dig i grovt plikt­brudd el­ler an­net ve­sent­lig mis­lig­hold av ar­beids­av­ta­len.

Ar­beids­ta­ker uten til­freds­stil­len­de van­del kan et­ter lov om vakt­virk­som­het ikke ha an­set­tel­se i virk­som­he­ten. Han vil da ikke kun­ne over­hol­de sine plik­ter et­ter ar­beids­kon­trak­ten, og det­te må an­ses som et grovt mis­lig­hold som er grunn­lag for en av­skjed.

Ar­beids­gi­ver vil måt­te kun­ne sann­syn­lig­gjø­re at de fak­tis­ke for­hold for den straff­ba­re hand­lin­gen er til ste­de og har ri­si­ko­en for det­te ved en even­tu­ell ar­beids­tvist. Ofte vil ikke av­kla­rin­gen av det straf­fe­retts­li­ge være av­klart, si­den ar­beids­gi­ver blir vars­let av po­li­ti­et al­le­re­de ved et­ter­forsk­nings­skritt. Et­ter aml § 15- kan ar­beids­gi­ver all­tid sus­pen­de­re der det er grunn til å anta at ved­kom­men­de har gjort seg skyl­dig i for­hold som vil kun­ne gi grunn­lag for av­skjed.

Ved mind­re al­vor­li­ge til­fel­ler av straff­ba­re hand­lin­ger som ikke gir grunn­lag for stil­le tvil med van­dels­vur­de­rin­gen, kan det li­ke­vel ten­kes at for­hol­det gir grunn til opp­si­gel­se. Det­te på bak­grunn av den sær­skil­te til­lit en vek­ter bør ha. Som eks­em­pel vi­ses det til en dom i Gu­la­ting lag­manns­rett (RG-2003-10058), hvor det ble gitt opp­si­gel­se på grunn av at ved­kom­men­de sam­let sett had­de vist slik mang­len­de re­spekt for reg­ler at det må gi grunn­lag for å re­age­re. Vek­te­ren had­de fått sitt fø­rer­kort be­slag­lagt på grunn av en farts­over­tre­del­se, men kom kjø­ren­de i egen bil til et møte med ar­beids­gi­ver.

En av­skjed var et­ter ret­tens vur­de­ring en for streng re­ak­sjon. Opp­si­gel­sen ble opp­rett­holdt et­ter en sam­let vur­de­ring av det­te for­hol­det sam­men­holdt med noen tid­li­ge­re mind­re sa­ker på vek­te­rens rul­le­blad. Det skal også nev­nes at ved­kom­men­de had­de kort tje­nes­te­tid.

Powered by Labrador CMS