Lær deg å takle ran

- Dette er det særdeles enkelt å svare på: Gjør akkurat som raneren sier. Unngå å provosere eller eskalere situasjonen. Prøv å beholde roen.

- Jeg anbefaler aldri bruk av avvæpningsteknikker. Pengene er stort sett forsikret. Og er de ikke det, så er de uansett ikke verdt å dø for. Når du først står midt oppe i en ranssituasjon, er det altfor sent å være smart, sier Kenneth Nielsen i Ronin Consulting, et nisjevaktselskap som blant annet arrangerer ranskurs for utsatte bedrifter.

- Tenk på kroppsspråket ditt. Utfør alle kroppsbevegelser så rolig som mulig. Må du bevege deg, så fortell raneren hva du gjør, slik at han ikke misforstår bevegelsene.

- Om du skal se raneren direkte i øynene, avhenger mye av situasjonen. Hvis jeg skal gi kun ett allment råd om dette, er det at det trolig er en fordel å unngå blikkontakt. Du virker mer føyende hvis du ikke ser raneren i øynene. For en del ranere vil blikkontakt dessuten være provoserende. Husk at også raneren befinner seg i en svært stresset situasjon.

- Prøv derfor å holde hodet kaldt. Gjenta gjerne de kommandoene du har fått fra ranerne, slik at han skjønner at du har forstått dem. Snakk så rolig som overhodet mulig. Hold gjerne hendene synlig, slik at han ser at du ikke pønsker på noe smart. Vis håndflatene, hold dem gjerne litt oppe. Også dette viser at du føyer deg.

- Sørg dessuten for å være litt forberedt på situasjonen. For eksempel er det viktig at du vet hvordan tidslåsen fungerer. Du skal ikke se bort fra at raneren faktisk vet dette minst like godt som deg. Hvis du bløffer, og raneren skjønner dette, kan situasjonen bli ubehagelig. Forklar ærlig hvordan tidslåsen fungerer, vis eventuelt bruksanvisningen hvis du skulle ha mulighet, dette inngir mer tillit overfor raneren.

Notér så raskt som mulig

- Etter ranet bør du notere alle opplysninger som kan hjelpe politiet. Under våre ranskurs bruker vi et forholdsvis standardisert observasjonsskjema. Dette er delvis basert på grafiske tegninger. Det viser seg nemlig at vi mennesker har mye lettere for å huske når vi har et grafisk utgangspunkt.

- Prøv å registrere flest mulig detaljer om raneren: Høyde, anslått vekt, spesielle særtrekk, ansiktsform, hudfarge, type våpen, klær, alder, kjønn, transportmiddel (bil, sykkel, motorsykkel), om noen hjelper til på utsiden av lokalet, og hvordan de hjelper til (for eksempel om de holder utkikk eller venter med bil/motorsykkel). Legg også merke til fluktruten, altså hvilken retning ranerne tar.

- Vi anbefaler at du alltid har observasjonsskjemaet lett tilgjengelig. Både fordi du raskt kan begynne å fylle det ut, og fordi du kanskje kan kaste et blikk på det allerede under selve ranet. Dermed kan hjernen begynne å jobbe litt konkret allerede i ranstidspunktet. Hvis du en sen nattetime løfter hodet opp fra disken og plutselig ser rett inn i et hagleløp, er det lett å glemme alt som heter planer og rasjonell tenking.

- Jo fortere du begynner å jobbe med dette, jo bedre. Skriv ned noen stikkord mens du venter på at politiet kommer. Så kan du fylle ut og lage mer fullstendige setninger etter hvert.

Ta vare på vitner og spor

- Deretter kan du gjerne gå inn på bakrommet og hente eventuelle overvåkingsvideoer, slik at disse er klare til politiet kommer.

- Sperr av lokalene snarest mulig, helst ved å låse døren. Er det andre kunder inne i lokalet, så lås dem gjerne inne til politiet kommer - forutsatt at de godtar det. Å sikre vitner og spor er meget viktig.

- Hvis ting er revet ned, slått i stykker eller på en eller annen måte brukt under ranet, så ikke rydd opp før politiet kommer. Beveg deg minst mulig rundt i lokalene, og instruér eventuelle vitner om å gjøre det samme. Det er spesielt uheldig å tråkke omkring der raneren har gått, eller berøre de samme gjenstandene som raneren.

Best å forebygge

- Et av de beste forebyggende tiltakene jeg vet om, er kundeservice. For hver eneste kunde du får inn døren, se ham inn i øynene, smil og si hei. Da signaliserer du at du har sett vedkommende. Det psykologiske aspektet ved å ha hilst hyggelig på et menneske, gjør at personen får et visst forhold til deg. Dette kan trigge vår sosiale samvittighet.

- De fleste som er noenlunde normalt skrudd sammen i toppen, vil da betenke seg mot å gjøre deg noe vondt. I noen tilfeller kan dette være nok til at raneren går ut igjen og eventuelt forsøker seg på en annen butikk. Blid og hyggelig betjening er et av de mest ransforebyggende tiltakene jeg vet om.

Effektiv øyeåpner

- Et annet forebyggende tiltak, er ranskurs. Slike kurs er en total øyeåpner for mange. Som regel får bare noen heldig utvalgte i firmaet være med på selve rollespillet. Vi bruker gjerne noen timer på å snakke om øvelsen. Deretter forbereder vi den og gjennomfører så realistisk vi kan klare, innenfor menneskelige og sikkerhetsmessige hensyn.

- Kroppsspråk og mimikk brukes svært aktivt under øvelsen. Det hele kan bli svært så troverdig, sier Nielsen, og demonstrerer villig vekk med et antall ansiktsuttrykk. Dessuten har vi en utdannet stuntmann blant våre ansatte. Han har atskillige timers forberedelse før selve ranet. Når vi etterpå samles til en gjennomgang, har jeg ennå ikke opplevd noen, som befant seg i ranspunktet, som fortsatt har vært svært så skjelvne i buksene.

- Hvis du ikke er forberedt, kan hjernen slå seg av tvert under et ran. Jeg har vært med på at kursdeltakere har gjort i buksa under en ransøvelse. Ranskurs er summa summarum en veldig billig forsikring. Kanskje får du også med politiet, mange av dem liker å spille bad guy, smiler Nielsen.

- Der vi får det til, anbefaler vi absolutt å gjennomføre ransøvelsen ute i butikken. Der kjenner du forholdene, og kan i ettertid lettere se hva som kunne vært gjort annerledes - både med hensyn på rutiner, teknisk utstyr og innredning av lokalene.

Erfaring med kuler og krutt

Tross sin relativt unge alder, har Nielsen lang fartstid både fra Forsvaret, store internasjonale livvaktselskaper og FNs sikkerhetsavdeling. Med arbeidsplass hele verden har han arbeidet så vel som sikkerhetsansvarlig som med opplæring av militært personell. I dag leder han firmaet Ronin Consulting og tilbyr blant annet ranskurs, livvakttjenester og kjøreopplæring med særlig vekt på personbeskyttelse.

- Det beste med jobben, er at én arbeidsdag sjelden er lik den forrige. Ikke alle dager er glory days, som han uttrykker det, men det er veldig gøy å ha variasjon. Jeg startet Ronin i desember 2003 og vi har fortsatt Forsvaret som største kunde - i hvert fall på opplæring. Vi er forresten den eneste sivile aktør i Norge som driver operativ opplæring for alle fire forsvarsgrener, og ett av kun fire selskaper som har lisens for å drive opplæring av livvakter.

Lag en plan for ettervern

- Jeg tror det er utrolig dramatisk å havne i et ran. Spesielt dersom du ikke er forberedt. Jeg er selv blitt forsøkt ranet én gang, på gaten i New York, men akkurat den hendelsen var mer latterlig enn skummel. I de fleste tilfeller er det snakk om en langt mer opprivende hendelse enn den jeg selv erfarte. Det er meget viktig at bedriften har rutiner for å hjelpe den ansatte til å takle ettervirkningene. Temaet er så omfattende at det nesten er en vitenskap i seg selv.

- Ett ran husker jeg spesielt godt: Selve ranet hadde heldigvis forløpt ganske greit, uten menneskelige skader eller altfor skremmende trusler. Etter at politiet hadde gjort seg ferdig med ekspeditøren, opplever han at samtlige kollegaer står utenfor vinduene og venter. Alle som én har møtt opp for å støtte kollegaen. Slike enkle ting kan være til uvurderlig hjelp for den som er blitt ranet.

Når det gjelder den menneskelige biten, peker Nielsen på noe som kan bli en svært uheldig trend:

- Etter at post og bank har sikret seg stadig bedre, har vi opplevd at anslagene har flyttet seg mot kiosker og bensinstasjoner. Ettersom også disse er blitt mer bevisste på pengehåndtering, blant annet på aldri å ha mange penger i kassa, er bensinstasjoner blitt uinteressante for de vi kan kalle profesjonelle ranere.

- De som nå går på kiosker og bensinstasjoner, er folk som er på desperat jakt etter penger. Disse kan være mer hysteriske og uberegnelige enn profesjonelle ranere. Dilemmaet er at de i samfunnet som er dårligst til å takle ran, blant annet deltidsarbeidende skoleungdom, kan bli utsatt for ranere som er desperate og i tillegg kanskje dopet. Dette gjør at situasjonen i ranspunktet kan bli farligere enn før.

Uten skuddsikker vest

Nielsen ser også en annen uheldig utvikling: Den som ofte kommer først til åstedet etter et ran, er ofte en vekter.

- Hvis du har en ransknapp, er den gjerne koplet til et vekterfirma. Det er sjelden du får kopling direkte til politiet. Hvis en uniformert vekter plutselig dukker opp i inngangsdøren til bensinstasjonen, i verste fall idet raneren er på vei ut, vil dette temmelig sikkert eskalere situasjonen. I verste fall kan det bli løsnet skudd.

- Jeg skal være forsiktig med å kritisere mine kollegaer i andre vaktselskaper, men må ærlig si at jeg gremmes når jeg ser vektere som er utstyrt med skudd- og stikksikre vester som ikke passer. Kanskje finnes det bare én vest på vaktrommet. Kanskje går vesten på rundgang blant høy eller lav, tykk eller tynn, kvinne eller mann.

- Vester skal lages etter målsøm! De skal tilpasses eksakt etter hver enkelt bruker. Her ser jeg stadig at det slurves. Årsaken er trolig en blanding av uvitenhet og det faktum at tilpassede vester koster det femdobbelte av en billig standardvest. Men hvis vesten ikke passer, har du en skuddsikker vest uten ballistisk integritet. Da blir det hele et spill for galleriet. I verste fall kan det gå på helsa løs.

- Heldigvis er det ikke mye skyting under ran i Norge. Selv jobber vi en del i utlandet, og der er slikt mye mer aktuelt. Men også her i landet vil vi nok oftere se at ranere bevæpner seg. Da er det viktig at vekteren har skikkelig beskyttelse, avslutter han.