Kampen mot sjørøverne

- Risikoen for å bli utsatt for moderne sjørøvere er størst i Sørøst-Asia. Spesielt er trusselen stor i Malakkastredet mellom Malaysia og Indonesia, Asias mest trafikkerte sjøvei, opplyser direktør Arild Wegener i Norges Rederiforbund. Her er skipstrafikken så stor at mange redere ønsker å unngå den.

- Sjørøverne blir stadig mer aggressive og brutale, og de tar i bruk grove voldsmetoder for å få tilgang til verdiene om bord på skipene. Pirater kommer seg om bord og truer mannskapene med lange kniver og våpen, eller de skyter på skipene fra hurtiggående båter. Kidnappinger, drap og mishandling av sjøfolk er ikke uvanlig etter at piratene har bordet skipet.

I fjor ble det registrert totalt 350 overfall av sjøfolk i internasjonal skipsfart, og et trettitall sjøfolk er blitt drept. I første halvår i år er seksten sjømenn blitt myrdet av angripere. I tillegg er 20 meldt savnet etter kapringer, og 52 er skadet av væpnede angripere. Alt i alt ble 234 angrep rapportert i seksmånedersperioden, det høyeste antallet siden rapporteringen begynte i 1991.

Ingen drepte nordmenn

- Ingen av de drepte er nordmenn, men hittil i år er fem norske skip blitt angrepet av pirater. Flere kjente norske rederier er blitt rammet, blant dem Ugland Shipping, Odfjel, Bergesen d.y., Star Shipping og Solstad Shipping.

En norsk sjømann er blitt skadet som følge av et dypt knivstikk i hånden. To er blitt tatt som gisler og påsatt håndjern for å true kapteinen til å gi fra seg kontanter og egne eiendeler. To av angrepene fant sted utenfor Indonesia, ett i Rio Haina ved Den dominikanske republikk, ett i Lagos, Nigeria og ett i India.

Effektive sikkerhetstiltak

- Norske skip er heldigvis underrepresentert på den internasjonale statistikken, men her må vi ta forbehold om underrapportering. Uansett har rederiene iverksatt effektive sikkerhetstiltak anbefalt av Rederiforbundet, sier Wegener.

Det dreier seg om tiltak på to plan: For det første driver vi rådgivningsvirksomhet der vi blant annet informerer om praktiske beskyttelsestiltak. Dette kan være økt vakthold, flombelysning av skipet og bruk av vannkanoner dersom sjørøvere oppdages nær skipet.

Lyd, lys og vann virker preventivt og tvinger piratene til å gi opp forsøk på kapring. Sjørøverne gir som oftest opp et angrep når mannskapet om bord blir oppmerksomme på dem i tide. For det andre satser vi på oppmerksomhetsskapende tiltak for å få rederne til å ta pirattrusselen på alvor. For eksempel har vi utarbeidet en plakat til oppslag om bord slik at mannskapene stadig blir minnet om trusselen.

Forsker på pirater

Forskerne har også kastet blikket på den økende internasjonale sjørøvervirksomheten, noe rederne stiller seg svært positive til: - Det er viktig med mest mulig internasjonal oppmerksomhet rundt piratvirksomheten, mener Wegener.

- Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Institute for Defence and Strategic Studies i Singapore samarbeider om et forskningsprosjekt rettet mot pirat- og terrorvirksomhet.

Samarbeidspartnerne er i ferd med å utarbeide en felles publikasjon, som ventes ferdig innen utgangen av året. Denne har som mål å gi norsk skipsfart god innsikt i hvordan piratvirksomheten drives, hvordan den takles av landene i området og hvilke stater som samarbeider godt i kampen mot pirater og terrorister, forteller forsker Christian-Marius Stryken ved NUPI. Vi ser både på hvor stor pirattrusselen er, på hvilke måter den gjør seg gjeldende og hvor i verden trusselen er størst. Sørøst-Asia, Sør-Kinahavet og Malakkastredet peker seg klart ut som de mest utsatte.

- Hvorfor kobler dere piratene til terrorisme?

- Mye tyder på at enkelte terroristgrupper kan være finansiert av piratvirksomhet. Noen steder er også grensene for de enkelte statenes sjøterritorier uklare. Der råder det gjerne konflikter om områdene. Dette kan føre til at statene faktisk ser gjennom øynene med piratvirksomheten.

Internasjonale lover og regler respekteres ikke alltid i de piratutsatte områdene, som delvis er nasjonale farvann, delvis internasjonale farvann. Noen av statene er ikke interessert i andre nasjoners innblanding i det hele tatt, noe som selvsagt gjør internasjonalt samarbeid mot sjørøverne vanskeligere. USA forsøker også å oppnå større innflytelse i regionen, noe heller ikke alle de berørte statene er så interessert i.

Indonesia og Malaysia ser på Malakkastredet som sitt område. Derfor motsetter de seg enhver form for internasjonal innblanding i form av patrulje- og overvåkingsvirksomhet. Dessuten er enkelte stater, for eksempel Indonesia, svake og preget av korrupsjon. Her skjer det også at håndhevere av makten skor seg på piratvirksomheten.

- Hva med bevæpning av mannskaper og eskorte av skip gjennom de mest piratutsatte områdene?

- De fleste norske rederne er nok ikke så interessert i dette. Kombinasjonen tankskip og våpen er vel heller ikke helt heldig, mener Stryken.

Tradisjoner som fredsmekler

- Norge har lange tradisjoner i å bistå andre land. Derfor er det kanskje lettere for en tredjepart som Norge å få til noe i konfliktfylte og uoversiktlige farvann, mener Joshua Ho fra Institute for Defence and Strategic Studies i Singapore.

Selvsagt er Norge også betydelig interessert i sikkerheten for sine egne sjøfolk og skip. Mange norske rederier har baser i Singapore, og de ønsker selvsagt at skipene skal komme trygt og uhindret fram til bestemmelsesstedene med sine laster. Nordmennene forstår situasjonen i Sørøst-Asia, og de kan derfor bidra til bedre sikkerhet i skipsfarten der, avslutter Ho.