Festung Munch

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene med hensyn til sikkerheten i det nyåpnede Munch-museet. Kulturinstitusjonen er gjenoppstått som en uinntakelig festning, beskyttet av et komplekst, integrert sikkerhetssystem du knapt finner maken til i hele Europa.

Drifts- og sikkerhetssjef Tom-Erik Johansen tar imot Aktuell Sikkerhet utenfor hovedinngangen til Munch-museet et par dager etter gjenåpningen i midten av juni i år.

De sikkerhetsansvarlige har stått på dag og natt for å få alt ferdig i tide til nyåpningen. Så langt ser alt ut som før, men det er utenpå. Allerede ved det første passeringspunktet føler vi oss hensatt til flyplasskontrollen ved en moderne storflyplass. Et rask blikk innover i museumslokalene avslører at det ikke stopper med det.

Passerer tre sluser

- Nå må alle besøkende passere tre sluser for å komme inn i selve utstillingsområdene, opplyser Johansen. Ved den første sikkerhetskontrollen gjennomlyses alt, både håndvesker og det du eventuelt måtte bære med deg på kroppen. Røntgenstråler og metalldetektorer avslører det meste.

En ny T-baneliknende sluse møter deg ved billettkontrollen. Så må du gjennom en tredje glassluse før du endelig kan beskue Edvard Munchs verdensberømte verker. Som om ikke det er nok: På veien mellom andre og tredje passeringspunkt må du forbi en ruvende skranke med påskriften Security i store bokstaver.

En rekke skjermer på toppen av skranken gjør at du bare så vidt kan skimte sikkerhetsvakten bak disken. Herfra ser vi alt som rører seg utenfor og innenfor veggene på museet sitt område, sier Tom-Erik Johansen.

Når du har kommet så langt inn i museet, er det for sent å snu: Beveger du deg i motsatt retning, møter du stengte dører. Det er rett og slett ikke mulig å angre på besøket på dette stadiet. For å komme ut nå, må du ta turen gjennom hele museet til du blir loset ut den rette utgangsdøren. Her opplever du det samme: Forsøker du å snu i døren og gå inn igjen, er dette også umulig.

Solid skallsikring

Ikke er det så mange andre muligheter til å ta seg inn i museet på ulovlig vis heller. Museet har høyeste klassifisering med hensyn til sikkerhetsdører. Du finner ikke maken i hele Europa, ifølge de sikkerhetsansvarlige ved museet. I alle fall ikke i måten dørene er integrert inn i det bygningsmessige på.

Munch-museet består totalt av seks plan. Etasjen under hovedutstillingsområdet er stengt av.

- Den hadde for mange utganger, forklarer Johansen. Det var forbundet med for høy risiko å oppbevare kunstverk her.

De ansatte har riktignok egne personalinnganger, men adgang oppnås kun ved den rette kombinasjonen av finger-, kort-, kode- og ansiktsgjenkjenning. Denne adgangskontrollen må du også gjennom på andre strategiske steder inne i bygget der personalet har adgang.

Sikkerhetsglass

Etter å ha passert den tredje slusen er du inne i utstillingsområdet. Her er sommerens første turister allerede på plass, og foran maleriene går samtalene livlig på flere tungemål. Men prøv ikke å ta på kunsten, som nå for øvrig er boltet fast til veggen og henger der beskyttet bak sikkerhetsglass. Den minste berøring gjør at alarmen utløses, og du har et forklaringsproblem overfor vaktene som kommer ilende til.

- Er det strengt tatt nødvendig med vakter i utstillingsområdet nå?

- Sikkerhetsvaktene er ikke her bare for å avverge tyveri og hærverk, forklarer Tom-Erik Johansen.

De har også en funksjon i forhold til brann og rømning. Det er deres oppgave å ledsage de besøkende trygt ut om det skulle oppstå en brann.

Det kan synes som om en slik ledsagertjeneste er nødvendig, for det er satt opp ekstra vegger inne i utstillingsområdet for å gjøre mulige fluktruter uoversiktlige. Om noen i det hele tatt fortsatt skulle komme på tanken å prøve å få med seg flere berømte Munch-malerier ut av denne festningen.

Høy brannsikkerhet

- Golvet og vegger er skiftet ut med brannsikre materialer, forklarer sikkerhetskonsulent Rune Lundli. I magasinet oppbevares ca.18 000 grafiske blad og 4500 tegninger, i tillegg til de vel 1100 maleriene som totalt sett befinner seg i museet.

Her i magasinet er det installert et automatisk brannslokkeanlegg, basert på drivgassen Novec, en ny type slokkemiddel som er ufarlig for mennesker og som dessuten krever betydelig mindre lagringsplass enn for eksempel Inergen. Novec har også den store fordelen at den er like effektiv som den nå forbudte gassen Halon. Nye brannvegger og brannceller bidrar i tillegg til å hindre at en brann sprer seg i bygningen. Klimasluser sørger for å holde temperaturen stabil.

Kostbar sikkerhet

Johansen legger ikke skjul på at denne økte sikkerheten koster. Oslo kommune har bidratt med til sammen 38 millioner kroner mot brann, innbrudd og ran. Det nye klimaanlegget har en prislapp på mellom sju og åtte millioner. Men så oppbevares det da også kunst på Munch-museet til en verdi av mellom 30 og 40 milliarder.

En negativ konsekvens av den økte sikkerheten er at utstillingsarealene er redusert med rundt 40 prosent. Utstillingsområdet like innenfor inngangspartiet er for eksempel erstattet med en dokumentarutstilling. Heller ikke kjelleren eller vestibylen brukes til å stille ut kunst lenger.

- Det ligger en stor utfordring i å integrere alt sikkerhetsteknisk utstyr sammen med det estetiske, kommenterer Tom-Erik Johansen, som likevel mener at denne utfordringen er blitt løst på en utmerket måte.