7500 sikkerhetsarbeidere

- Et åpent sykehus gir store utfordringer med tanke på sikkerheten. Tekniske sikkerhetsløsninger alene er ikke nok. Det viktigste er holdningsskapende arbeid, vedvarende opplæring og arbeid med sikkerhetsrutiner, understreker sikkerhetssjef Randmod Omarhaug ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF.

- Jeg får ofte spørsmålet om hvor mange det er som jobber med sikkerheten ved de to sykehusene. Da svarer jeg 7500, sier Omarhaug. For hadde ikke alle de 7500 medarbeiderne tatt ansvar, hadde det ikke gått bra, fastslår han. Det dreier seg nemlig om store arealer og mye å passe på. Rikshospitalet alene har et samlet areal på ca. 200 000 kvadratmeter. I alt har sykehuset 7000 rom og 10 000 dører.

Tanker om sikkerhet fra dag én

Men Rikshospitalet har en stor fordel: Alt ble bygget samtidig. Og sikkerheten var med i tenkningen fra dag én. Radiumhospitalet med sine ca. 100 000 kvadratmeter består hovedsakelig av eldre bygningsmasse. I tillegg har Radiumhospitalet vært gjennom en storstilt utbygging, som er planlagt avsluttet i 2009.

Her mangler det med andre ord ikke på sikkerhetsmessige utfordringer. Da er det godt at fellesnevneren er dyktige medarbeidere som lar seg påvirke til gode sikkerhetsholdninger.

Åpent sykehus

- Med åpent sykehus menes at både pasienter, besøkende, ansatte og studenter skal kunne ferdes hvor de har behov for, men ikke lenger. Sikkerheten skal være så god at alle skal kunne føle seg trygge. Derfor blir noen områder skjermet.

Alt av personell, materielle verdier, informasjon og drift må beskyttes mot uønskede og skadelige hendelser. Det dreier seg om store verdier i form av blant annet mye forskning, avanserte laboratoriumsundersøkelser, pasientopplysninger osv. Adgangsbegrensningene gjelder alle, understreker Omarhaug.

Det er et viktig poeng at tjenestlige behov avgjør adgang. For eksempel har vi et meget strengt adgangsregime for alle medisinrom der få har adgang. Så langt har ingen utenfra klart å stjele medisiner fra oss.

Avdelinger

- Det er avdelingsledelsen som har ansvaret for sikkerheten i sitt område. Lederne skal sørge for å etablere gode sikkerhetsrutiner. Hver avdeling utnevner én kontaktperson for brannvern og én for sikkerhet.

Lederne har i oppgave å sørge for at kontaktpersonene følger regelverket og tar initiativ til opplæring og holdningsskapende arbeid på sitt nivå. Både kontaktperson for brann og kontaktperson for sikkerhet har ansvaret for opplæring av nyansatte. Brannvernopplæring skal skje innen en uke.

De skal dessuten planlegge og gjennomføre lokale øvelser. Hovedmålsetningen med alt dette er å gi hver enkelt ansatt forståelse, kunnskap og holdninger til god sikkerhet

Vakttjenesten

Rikshospitalets vakttjeneste består av både egne uniformerte sikkerhetsvakter og innleide vektere fra eksterne vaktselskaper. Vaktsentralen er bemannet 24 timer i døgnet.

I tillegg til preventiv tilstedeværelse med vaktrunder har vekterne i oppgave å kontrollere rømningsveier, være kjentmann for brannvesenet og veilede ved beredskaps- og krisesituasjoner. De har ansvar for sikring ved landingsplassen når ambulansehelikoptrene lander.

Id-kort verdidokument

- Det er også sikkerhetsseksjonen som utsteder id-kort og administrerer adgangskontrollen. Sykehuset har fire forskjellige adgangskontrollanlegg tilknyttet mellom 2500 og 3000 dører. Vaktsentralen får inn bilder fra 80 overvåkingskameraer montert i og rundt sykehuset.

- Id-kortet ser vi på som et verdidokument, ikke minst fordi vi vet at det omsettes blant narkomane. Du kan miste id-kortet en eller to ganger, men mister du det for tredje gang, blir du innkalt til en sikkerhetssamtale.

Bry deg positivt

Sikkerhetsavvikene er få ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF, tatt i betraktning den store aktiviteten som foregår der og at det dreier seg om åpne sykehus.

Mye av forklaringen på dette er nok at alle ansatte tar en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Alle blir bedt om å være observante og følge med på hva som skjer på sykehusets område.

Ser du en person et sted der du mener han eller hun ikke skal være, så spør vedkommende hva han gjør der. Dette betyr ikke at du er påtrengende og uhøflig. Vi kaller det tvert imot å bry seg positivt, avslutter Omarhaug.