Kartlegger konsekvenser av mobilbrudd
Fylker, kommuner, politi og helsevesen skal nå kontaktes i en kartlegging av hvilke samfunnsmessige konsekvenser brudd i mobilnettet har. – Heldigvis tok ikke de to bruddene vi nylig opplevde menneskeliv, sier Per Kristen Brekke i DSB.
Aftenbladet skriver at krisen i Telenor-nettet gjorde at tyverialarmer og alarmsentraler ble slått ut. Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet har bedt DSB om å gjennomgå de samfunnsmessige konsekvensene når mobilnettet kneler.
– Mens privatpersoner ikke kunne ringe eller sende SMS på 18 timer, var mange ikke i stand til å kontakte alarmsentraler som politi og brannvesen, skriver Aftenbladet.
– Heldigvis tok ikke disse to hendelsene liv. Men det er klart at det er alvorlig når folk plutselig ikke har mulighet til å ringe nødtelefoner, sier avdelingsleder for utredning og nasjonal beredskap i DSB, Per Kristen Brekke.
Sammen med Post- og teletilsynet skal DSB kontakte fylker, kommuner, politi og helsevesen for å kartlegge.
Beregninger Securinet har gjort, sier ifølge Aftenbladet at cirka 13 000 bygninger uten brann- og tyverialarmer under Telenor-bruddene. Dette omfatter blant annet mange særskilte brannobjekter, som barnehager, skoler, alders- og sykehjem, hoteller og idrettshaller.
– Alarmer som kun lener seg på mobilnettverket kan bli en falsk trygghet. Vi to uten kontakt med mange av våre kunder, som ikke hadde sikret seg med en ekstra alarmlinje over fastnettet eller internett. Det er meget viktig å ha to linjer, sier salgssjef Christian Harildstad til Aftenbladet.
Les mer i Aftenbladet.
"
