Over 25 000 sikkerhetsklareringer i 2010

Nasjonal sikkerhetsmyndighet utarbeidet i fjor en ny personopplysningsblankett, som er en ”sikkerhetsmessig selvangivelse” du og jeg må levere inn for å få sikkerhetsklarering.

I blanketten redegjør søkeren blant annet for statsborgerskap, sivil status og familieforhold, strafferettslige forhold og sitt forhold til rus og alkohol. Blanketten er på hele 11 sider, men de fleste må fylle ut færre opplysninger enn tidligere, fremgår det av NSMs årsmelding for 2010.

I Norge er det 44 klareringsmyndigheter som sikkerhetsklarerer personer som skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er den største, og rundt 85 prosent av sikkerhetsklareringene blir gjort der. Det er imidlertid Nasjonal sikkerhetsmyndighet som innhenter personopplysninger om de som skal klareres, blant annet fra strafferegistre, kredittregistre og så videre. 25 149 personer oppnådde sikkerhetsklarering i 2010, mens 446 personer fikk avslag på ulikt grunnlag.

Før man oppnår en sikkerhetsklarering, blir søkeren gått nøye gjennom sømmene. Foto: Morguefile/Mconnors

Slik foregår en sikkerhetsklarering:

1. Du er aktuell for en stilling eller en tjeneste som gir tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

2. Din overordnede ber deg derfor fylle ut en personopplysningsblankett.

3. Den kontrolleres og sendes til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

4. NSM iverksetter personkontroll med informasjon fra flere ulike kilder, blant annet Bøteregistret, Straffesaksregistret, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Det sentrale folkeregister og private kredittopplysningsregistre.

5. Resultatet sendes til din klareringsmyndighet.

6. Klareringsmyndigheten fatter sin avgjørelse, med fire mulige utfall: Klarering som anmodet, klarering med vilkår, nedsatt klarering eller ingen klarering.

7. Klareringsbevis sendes virksomheten

8. Hvis du ikke får klarering som anmodet, får du beskjed og kan klage

Dette påvirker en sikkerhetsklarering:

Klareringsavgjørelser beror alltid på en konkret vurdering av den enkelte sak, og er sammensatt. Her er noen forhold som kan påvirke klareringsavgjørelsen.

- En økonomisk situasjon som øker faren for press

- Psykiske problemer og annen sykdom som påvirker dømmekraft

- Misbruk av rusmidler

- Under politietterforskning

- Tidligere straff, herunder for gjentatte mindre forseelser

- Manglende personhistorikk, for eksempel som følge av utenlandsopphold i land Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med

- Å nekte å oppgi opplysninger om seg selv

- Å gi uriktig informasjon i personkontrollskjemaet eller ved sikkerhetssamtaler

Kilde: NSMs årsmelding for 2010. Les rapporten i sin helhet her.