Nei til bombehunder
Litt mer enn ett år før terrorangrepet mot Regjeringskvartalet, skal en av vekterne ha foreslått å ta i bruk bombehunder. Gjeldende trusselbilde og risikoanalyser gjorde at svaret ble nei.
Trusselvurderinger og risikoanalyser er lagt til grunn for at DSS aldri har vurdert å sette inn bombehunder i Regjeringskvartalet. (Arkivfoto: Even Rise)
– Jeg er kjent med at det ble fremlagt et slikt forslag i et høyst uformelt møte i 2010. Jeg har ikke regnet på det, og vet ikke hva det ville ha kostet. I vårt arbeid blir ulike sikkerhetstiltak vurdert ut fra gjeldende trussel- og risikoanalyser. Eksplosivhunder ble ikke vurdert som et aktuelt tiltak.
Det sier avdelingsdirektør Ole Peder Nordheim i Departementenes servicesenter (DSS) til VG, som først presenterte nyheten.
Ifølge VG, som har fått tilgang til en mail som en av sikkerhetsvaktene sendte til ledelsen i DSS en måned etter terrorangrepet 22. juli, ble det på nytt sagt nei bombehund fra ledelsen:
”Ved regjeringskvartalet vil en slik resurs umiddelbart høyne sikkerheten på objektene, spesielt i utsatte områder som varemottak, ved vareleveringer, innpasseringer, uteområder osv. Der vil den kunne avdekke skjulte eksplosiver i kjøretøy, forsterke vaktmannskapene ved utvendige inspeksjonsrunder, gjennomgå post i forbindelse med besøk”.
Denne ble mailen ble ifølge VG sendt etter et Forsvarets hundeskole tilbød gratis hjelp i form av to bombehunder med fører til vaktordningen i Regjeringskvartalet.
– Vi har ikke vurdert det som et aktuelt ad hoc-tiltak å ta imot noen bombehunder for å drive søk på biler rundt i kvartalet, skal Nordheim, ifølge VG, ha svart.
"
