Velg ikke bort personsikkerheten

(Ill.foto: Colourbox.com)

Hensikten med nødlys og ledesystemer er å sikre rømning i tilfelle brann eller annen evakuering. Du må ha et ledesystem som hjelper deg ut dersom det er stummende mørkt rundt deg. Hvorfor ser vi da så mange ledesystemer som ikke fungerer slik de skal? Noen vil hevde at det skyldes det produktet virksomheten har valgt, men vi er nok nærmere sannheten når vi hevder at anlegget ikke blir ivaretatt på den måten det er beskrevet på gjennom pålagte kontroller, ettersyn og vedlikehold. I verste fall sitter brukeren igjen med et ledesystem som ikke fungerer den dagen du virkelig har bruk for det.

Sikre rømning

Gjennom mange år har vi i Plan- og bygningsloven (Pbl) og tekniske forskrifter knyttet til denne (TEK) hatt krav om installasjon av nødlys og ledesystemer i visse typer bygg. Det har vært stilt strenge krav til kompetanse hos aktørene som skal søke, prosjektere og kontrollere prosjekteringen og kontrollere sluttproduktet. Det stilles også krav til selve produktet du benytter ved at disse skal tilfredsstille europeiske og/eller nasjonale standarder, og – ikke minst – at de installeres på riktig måte.

Driftsfasen

Etter at et byggeprosjekt er avsluttet, kommer dagen da installasjonen skal overtas av eier. Bygget eller anlegget går over i driftsfasen, og hverdagen begynner. Avtalen med et firma som skal ta vare på anlegget i driftsfasen er signert, og du tror du er i gode hender.

Men for å kunne gjennomføre nødvendig kontroll og vedlikehold av anlegget, må kontrolløren ha kompetanse på det installerte produktet og vite hva han skal gjøre. En naturlig del av dette er en reservedelsliste som viser hva som skal benyttes av for eksempel lyskilder og batterier når behovet melder seg. Dette skal være beskrevet gjennom de dokumentene og manualene som fulgte anlegget ved overlevering.

Et annet krav er at den som er utførende, selv må ha eller ha med seg en person med kunnskaper og kompetanse for det prosjekterte anlegget, i tillegg til regelverk for å kunne legge fram løsninger om og når det skjer ombygninger etc.

Forsikring må på banen

For å få på plass velfungerende nødlys og ledesystemer, bør forsikringsbransjen komme på banen. Forsikringsselskapene kan via sine premier styre markedet slik at installasjoner som har med personsikkerhet å gjøre, fungerer som de skal.

Et samarbeid med myndighetene må også til for å sette makt bak kravene. Vi ser stadig oftere at kommuner og andre virksomheter sender ut tilbuds- og anbudsforespørsler på serviceavtale for ledesystemer, som de har i alle sine bygninger. Men istedenfor serviceavtaler burde de heller sende ut forespørsel om avtaler som gjelder kontroll, ettersyn og vedlikehold. Dette er anlegg som kan stamme fra mange forskjellige leverandører, og som har svært varierende grad av kompleksitet. Her må eier sørge for at den som får tildelt oppdraget, kan dokumentere kompetanse på alle de forskjellige anleggene. En slik kompetanse får kontrolløren som regel kun ved å fremlegge dokument på opplæring fra produsent eller importør, ikke ved å ha lest generelle standarder. Om ikke kontrolløren selv har denne kompetansen, må han sørge for at produsent eller importør av de aktuelle anleggene har det i gjennomføringsfasen.

Personsikkerheten viktigst

Sven Erik Brath, Schneider Electric.

Det ser dessverre ut til at det som regel er penger og ikke personsikkerheten som settes i første rekke når det gjelder valg av utstyr. Penger er selvsagt et viktig element, men her kan brukeren forvalte sine investeringer ved at han i en tidlig fase før noe produkt er valgt og levert, ser på de totale levetidskostnader og ikke bare investeringskostnader. Det er overhengende sannsynlig at den rimeligste løsningen ved innkjøp også har de høyeste driftskostnadene. Da kan det som så svært forlokkende ut, bli en kostbar affære over tid, og det kan dessverre bli for lett å velge bort personsikkerheten.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev, som sendes ut en gang i uken! Abonnér på Aktuell Sikkerhet, og få seks utgaver i året!