Spionerer på olje, romfart og teknologi
Etterretningsaktiviteten mot Norge er høy. En rekke stater har etterretningstjenester som innhenter informasjon om ulike forhold i Norge og flere har stasjonert etterretningspersonell her.
De fremmede etterretningstjenestene er langsiktige, kreative og grundige, advarer Politiets sikkerhetstjeneste i sin årlige trusselvurdering.
Spionerer på romfart og oljeteknologi
Nordområdene er i dag base og testområde for forskning og utvikling av polar-, rom- og petroleumsteknologi.
Norske fagmiljøer er teknologisk langt fremme og må derfor regne med uønsket etterretningsaktivitet. Det gjelder ikke minst utvinning av olje- og gassressurser i nord, som forutsetter teknologiske nyvinninger.
Les også: Norske bedrifter for dårlig sikret mot spionasje og terror
"
Fiktive forhandlinger mot industrien
Flere land prioriterer etterretning mot økonomiske mål. PST forventer fortsatt etterretningsvirksomhet mot norsk næringsliv.
I enkelte land er det tette bånd mellom etterretningstjenester og næringsliv. Industrispionasje foregår derfor også i statlig regi.
En mulig strategi er at utenlandske bedrifter, med tilknytning til sine respektive lands etterretningstjenester, innleder fiktive forhandlinger for å få tilgang til verdifull informasjon om prototyper og tekniske spesifikasjoner.
Les også: NSM advarer mot sårbar teknologi for adgangskontroll
Politisk forvaltning
"Politiske beslutninger om oljebransjen er meget utsatt.
Den største etterretningsvirksomheten registrerer PST i dag innenfor forvaltningen av olje- og gassressursene i nordområdene.
Politiske beslutningsprosesser har tradisjonelt vært et prioritert mål for fremmed etterretning og PST opplyser at forhold knyttet til nordområdene er særlig utsatt.
Spionasjen rettes for eksempel mot uavklarte juridiske spørsmål i området, slik som norsk håndhevelse av vernesonen og tolkninger av Svalbardtraktaten.
Spiller på utallige metoder
Ifølge PST retter den fremmedstatlige spionasjen seg mot både politiske beslutningstakere, ansatte i embetsverket, næringslivsaktører, journalister og personer innen forskning og utvikling.
Spionasjen utføres blant annet med etterretningsoffiserer som opererer under diplomatisk dekke. Disse søker å etablere sosiale relasjoner for å oppnå fortrolighet, for deretter å påvirke eller undergrave norske beslutningsprosesser til fordel for den fremmede staten.
Andre metoder er å utgi seg for å være journalister, næringslivsaktører eller være en del av tilreisende delegasjoner, også på høyt politisk nivå. Disse kan lettere unngå uønsket oppmerksomhet.
Infiltrerer og avlytter
Infiltrasjon er annen etterretningsmetode som rettes mot mål i Norge. Dersom infiltratører lykkes med å få sentrale jobber innen offentlig og privat sektor, kan dette føre til stor skade. I tillegg kan ansatte bli presset av en etterretningstjeneste til å gi informasjon.
Flere stater har ifølge PST en betydelig avlyttingskapasitet. Mye sensitiv informasjon formidles gjennom telefon og internett, og flere lands etterretningstjenester har metoder for å avlytte dette.
Tenk på hva du sier
Sensitiv informasjon er ikke nødvendigvis gradert. En etterretningsoffiser som retter en forespørsel til en kilde, kan isolert sett oppfattes som ubetydelig. Sammen med øvrig innhentet informasjon kan dette imidlertid påføre norske interesser skade, advarer PST i sin rapport.
Kilde: PSTs trusselvurdering for 2010 (PDF-fil)
Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrevsom blir sendt ut en gang i uken! Abonnér på Aktuell Sikkerhet og få gode sikkerhetstips seks ganger i året.
"
