Kan spane på ansatte ved tyverimistanke
Bevis som fremkommer gjennom spaning på arbeidstakeren på bakgrunn av konkret mistanke om tyveri, kan holde rettslig, skriver nettstedet fastfood.no.
(Foto: Jan Tveita)
Arbeidsmiljøloven oppstiller også visse saksbehandlingsregler som arbeidsgiver plikter å følge ved igangsettelse av kontrolltiltak ved bedriften. Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-2 at arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med arbeidstakernes tillitsvalgte, skriver Alf Kåre Knudsen, partner og advokat i Advokatfirmaet Hodneland & Co DA, på hegnaronline.no.
Vil avdekke straffbare forhold
I forhold til ansatte i eksempelvis butikker/kiosker oppstår særlig spørsmål knyttet til kontrolltiltak med formål å avdekke straffbare forhold. Utgangspunktet er at det tillates mer inngripende tiltak overfor arbeidstakeren i slike saker. Et eksempel er hvor lagmannsretten (RG-2007-855) godtok bevis som var fremkommet gjennom spaning på arbeidstakeren på bakgrunn av konkret mistanke om tyveri. Det avgjørende for lagmannsretten var at arbeidsgiver hadde en konkret mistanke om at denne arbeidstakeren stjal fra jobben.
Motsatt
Motsatt har Høyesterett (i Rt. 2001 s. 668) avskjært bevis som har fremkommet ved overvåkning av arbeidstaker, hvor det ikke forlå konkret mistanke. Oppklaring av straffbare handlinger blir altså sett på som et så aktverdig formål, at mer inngripende tiltak kan være lovlige.
Avgjørelser fra Arbeidsretten viser at arbeidsgiver til et visst punkt har adgang til å kontrollere vesker og bager ved inn- og utgang på arbeidsplassen. Arbeidsretten har også under bestemte forutsetninger godtatt stikkprøver av arbeidstakers private bil.
Kan påse
Arbeidsgiver har tradisjonelt hatt rett til å påse at arbeidet utføres til den tid og på den måte som er avtalt med arbeidstaker. Som vist over er arbeidsgivers adgang til å overvåke ansatte imidlertid begrenset og vi opplever ofte at mange arbeidsgivere går langt utover retten man har til å kontrollere de ansatte. Som vist over, beror kontrolladgangen i stor grad på en interesseavveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser.
Etter vår mening er det svært viktig at partene i arbeidslivet har et prinsipielt og avklart forhold til kontrolltiltak på arbeidsplassen og at man følger saksbehandlingsreglene ved innføring av nye tiltak. Formålet bak reglene som begrenser adgangen til kontrolltiltak er blant annet at den ansattes integritet ikke skal krenkes gjennom tiltakene som iverksettes, skriver Alf Kåre Knudsen på hegnaronline.no.
"
