Vellykket brannsymposium

Fjoråret ble en tragisk vekker i forhold til brann­sikkerhet. I alt 84 mennesker omkom i branner i 2008, det høyeste antall på nærmere 30 år. Vi fikk også to katastrofe­branner på slutten av året.

Under Brann­symposiet 2009 tok foredragene for seg hva myndighetene gjør gjennom endringer i regelverk og prioriteringer og hva vi har lært av de store brannene vi har hatt de siste årene.

Eiers ansvar er bl.a. regulert gjennom Intern­kontroll­forskriften og Forebyggende­forskriften. Hvordan kan en eier av et bygg orientere seg om hvilke krav og forskrifter som gjelder, og hva betyr dette i praksis?

Byggeiere mangler kunnskap

Brannsymposiet arrangeres annethvert år. Aktuell Sikkerhet hadde glede av å følge deler av symposiet.

Jorunn Iren Husby fra Trondheim Energi Eiendom AS har forsket på brann­sikkerhet i bygningers bruksfase. Hun har undersøkt brann­kunnskapene blant eiere og brukere av et antall offentlige bygg og næringsbygg.

Jorunn Iren Husby har forsket på byggeieres kunnskaper om brannsikring.

Det viste seg at seks av ti ikke vet hva risiko­vurdering av virksomheten innebærer. Tre av ti vet ikke hva et særskilt brannobjekt er. Og i tre av ti tilfeller er avvik fra tidligere år ikke fulgt opp.

Åtte av ti har hørt om Intern­kontroll­forskriften, men bare tre av ti vet hva den går ut på.

Heldigvis vet ni av ti at det er eier som er ansvarlig for brann­sikkerheten i bygget. Men hele åtte av ti kjenner ikke til Forebyggende­forskriften. Likevel mener seks av dem at den har ført til bedre brann­sikkerhet.

Bare tre av ti hadde etablert en såkalt sam­ordnings­avtale, altså en avtale som avklarer hvem som har ansvar for brann­sikkerheten i et bygg.

Mye gjøres riktig, men helheten svikter iblant

Anders Arnhus fra DSB snakket om risikoens natur. For å forstå denne må vi gå inn i statistikkene. Risiko består mye av tilfeldigheter.

Selv om 2008 ble et år i ildens tegn, har vi faktisk en nedad­gående tendens der det brenner stadig færre bygninger de to siste tiårene. Det til tross for at det er lagt til en masse kvadratmeter på bygnings­massen.

Er dette tilfeldig, eller et resultat av fore­byggende arbeid? Arnhus finner mange tegn på at ting ikke er så galt som vi skulle tro, og at det finnes mange som jobber forebyggende.

Anders Arnhus i DSB kunne forteller at brannvesenets utrykninger har en nedadgående trend.

Godt forebyggende arbeid

Helge Eidsnes fra Bergen brann­vesen presenterte brann­messige utford­ringer ved Bergen og ikke minst det meget omfattende forebyggende arbeidet som gjøres av brann­vesenet og aktører som Riks­antikvaren og kommunen.

På tross av de store områdene med trehus­bebyggelse har Bergen de senere år hatt langt færre dødsbranner enn det vi kunne forventet ut fra antall innbyggere.

Ønsker mer sprinkling

Også i Oslo jobbes det meget godt, selv om statistikken for akkurat 2008 er lite lystig lesning. Jon Myroldhaug fra Oslo Brann og Rednings­etat snakket om utfordringene i Oslo, ikke minst med de problematiske 1890-gårdene. Bygårdene utgjør mye av Oslos sjel. De ble bygget i en periode med rask ekspansjon, nærmest en Klondyke-stemning, men brann­sikkerheten er ofte dårlig.

Det viktigste sikrings­tiltaket som nærmest har fungert 100 prosent i disse områdene, er murvegg mellom hver bygning. Mange av dem som omkommer i brann i Oslo, dør imidlertid fordi rømnings­veiene fylles med røyk. Hadde de holdt seg inne i leiligheten til brannvesenet kom, kunne flere vært reddet. I andre tilfeller vil det selvsagt være feil å holde seg inne, så dette blir uansett en meget vanskelig vurdering.

Myroldhaug tok til orde for at det bør installeres sprinkler­anlegg i mange flere gårder enn i dag. Det gir både person- og verdisikring, og fungerer også for de svakeste. I tillegg kan det dekke opp for en del av alt det andre som ikke er i orden sikkerhets­messig.

Brannen som moderniserte brannvesenet

Anna-Karin Hermansen fra Trøndelag brann- og rednings­tjeneste tok for seg brannen i Nordre gate. Den startet som kjent i en frityr­grill i en restaurant. Et kvartal ble flammenes rov og brannen fikk utrolig stor oppmerk­somhet i media, selv fra bl.a. CNN.

Hermansen kunne opplyse at brann­vesenet hadde slitt noe med interne stridig­heter før brannen. En nesten direkte følge av brannen er at det ble tatt et vellykket grep om stridighetene, arbeids­miljøet ble forbedret, brannvesenet fikk økte budsjetter og ble mer modernisert både kompetanse­messig og utstyrs­messig.

Må møte fremtiden meget aktivt

Kari Jensen i DSB tok for seg fremtidens utfordringer. Stadig færre omkommer i brann, men tallenes tale er at vi blir flere eldre. Det er primært folk over 70 år, og særlig over 80, som omkommer i brann. Dessuten vil det anslagsvis bli langt flere korridor­pasienter i sykehusene.

En utfordring er at vi må jobbe for å bygge mer robust. DSB jobber med å få på plass bedre brann­sikkerhet i bolig og bedre tilsyn med eldre leilighets­bygg. Dette må først sjekkes ut juridisk i en hørings­prosess.

Det vil bli stadig viktigere å gjennomgå brann­sikkerheten til særskilte risiko­grupper i ordinære boliger og omsorgs­boliger. Hun anbefalte at det etableres et tungt utvalg med aktører fra ulike virksom­heter. Dette bør ligge på departements­nivå slik at vi også kan få med den kanskje viktigste aktøren, helse og sosial.

DSB vil satse sterkt på informasjon og motivere til økt tilsyn. Et spørsmål er om vi skal nå ut til de mange eller jobbe med knyttneven mot de få? Her blir balansen viktig.