Tunnelene i Salten må brannsikres bedre

Tunnelene i Nordland må brannsikres bedre, mener brannansvarlige i fylket. (Foto: Jan Tveita)

– Tunnelene i Nordland må brannsikres bedre, understreker varabrannsjef Fred Ove Opsjøn i Salten Brann IKS. Salten Brann har sin hovedbase i Bodø, og har ansvaret for brannsikkerheten i åtte kommuner i Salten-distriktet.

Varabrannsjefen håper på at veimyndighetene kan få dekket til PE-skummet i tunnelene med sprøytebetong, noe som har vist seg som effektiv brannsikring. – Men dette arbeidet går altfor tregt, understreker han.

29 tunneler med PE-skum

– Det er spesielt tunnelene langs E6 mellom Bodø og Hamarøy som inneholder mye PE-skum. Disse tunnelene er derfor svært utsatt om det skulle oppstå brann i dem. Til sammen har 29 tunneler i Nordland fylke veggene dekket med PE-skum. Av disse er hele 23 innenfor Salten-regionen. Da er bare de tunnelene som er lengre enn 500 meter tatt med.

Store avstander

– Det at så mange tunneler har udekket PE-skum, gjør risikoen for at vi ikke får utført en redningsinnsats i forbindelse med en ulykke svært høy. Til tross for at vi har flere små brannstasjoner ute rundt omkring i regionen som kan gjøre en førsteinnsats, er det her på hovedbasen vi har personellet med den spesielle kompetansen og det spesielle utstyret som kreves for å gjøre en mest mulig effektiv innsats inne i tunnelen. Røykdykkerutstyr har vi tilgjengelig både her og ute i distriktet, men det er bare her vi har oksygenapparater som kreves for innsats over fire timer, opplyser Opsjøn.

– Likevel er det ikke mulig å få gjort noen særlig god innsats slik forholdene er nå, tilføyer han. Dette har vi gitt beskjed om til veimyndighetene, men brannsikringsarbeidet tar så altfor lang tid.

Bensin i fast form

Opsjøn sier at PE-skummet kjennetegnes ved at det brenner noe voldsomt, og at det blir stor varmeutvikling: – Udekket PE-skum kan sammenliknes med bensin i fast form i tunnelveggene. Dersom det først tar fyr, er det nærmest umulig å gjøre en innsats i tunnelen. Ved en tunnelbrann går vi vanligvis inn med vinden i ryggen. Men når det er PE-skum i tunnelen, blir dette umulig, fordi det brenner begge veier. Dette handler jo også om sikkerheten til brannmannskapene. Vi tar ingen unødvendige sjanser med folkene våre, understreker Opsjøn.

Middagsfjellet tunnel inneholder størst totalmengde PE-skum blant tunnelene i Salten. (Foto: Jan Tveita)

Gamle tunneler

Mange av tunnelene i Nordland er dessuten av eldre dato, og sikkerheten bærer preg av det. Flere er bygd for 30-40 år siden. Brannsikringen i disse tunnelene er av en lavere standard enn i de nyere tunnelene. De gamle tunnelene er gjerne lavere under taket enn de nye. Dette fører til at vogntog legger seg inn mot midten av tunnelen – med de konsekvensene dette får for både trafikk- og brannsikkerheten. Det gjør ikke situasjonen bedre at stigningen er forholdsvis høy i flere av tunnelene. Trafikktettheten i tunnelene varierer. Om sommeren er det turistene i bobiler og med campingvogner på slep som dominerer. Ellers i året er det tungtrafikken som utgjør størst risiko.

Farlig gods

Det fraktes også mye farlig gods på vogntogene som passerer gjennom tunnelene i Nordland til alle tider av døgnet. Salten Brann har hatt møter med flere av transportørene av farlig gods, blant annet oljeselskapene og deres sjåfører. De er heller ikke komfortable med situasjonen, og uttrykker også bekymring for tunnelsikkerheten. Risikoen for at noe kan skje i tunnelene, er altfor stor.

– Vi håper nå at myndighetene kan ta tak og sørge for at standarden på tunnelene heves. Løsningen er å oversprøyte det udekkede PE-skummet med betong i tilstrekkelig mengde, eller erstatte det med et annet materiale, mener varabrannsjef Fred Ove Opsjøn i Salten Brann.

Du kan lese mer om tunnelsikkerhet i bladet Aktuell Sikkerhet!