Ranerne vet for mye for ofte
– Ranerne vet for mye – for ofte. Det mener Dick Malmlund, sikkerhetssjef i Svensk Handel.
Dick Malmlund, Svensk Handel (Foto: Jan Tveita)
Malmlund mener at de som raner verdidepoter og verditransporter, altfor ofte får innsidehjelp, skriver aftonbladet.se.
– Dette forekommer, men jeg kan ikke si eksakt hvor ofte. Men ettersom gjerningsmennene gjør sine ting riktig og har detaljerte kunnskaper om objektene, mener Malmlund likevel dette tyder på at de får hjelp fra innsiden.
– Altfor ofte går ranerne rett på sak, uten å gjøre feil når det står om store penger. Og dette er informasjon som ikke burde være offentlig kjent, mener han.
Innsidere avsløres sjelden
Men ifølge Stefan Rydholm, sikkerhetssjef i Panaxia, må ikke ranet i Stockholm i forrige uke nødvendigvis være en innsidejobb: – Det finnes andre alternativer, mener han.
Sikkerhetsselskapet Panaxia jobber også med verditransport og verdideponering, slik som G4S, som ble ranet. Rydholm mener at man går for raskt ute i media og sier at ran er nødt for å være en innsidejobb.
– Det er ikke alltid slik, til tross for at folk sier det straks et ran har skjedd. Det er svært sjelden at politiet lykkes i å bevise det.
– Det er det samme med helikopterranet. Innsideteorien er en av arbeidshypotesene, men om det virkelig forholder seg slik, det vet vi ikke.
Statistikk forteller ikke sannheten
Men Dick Malmlund mener at statistikken over dem som faktisk har blitt dømt for ran, ikke er spesielt interessant når det dreier seg om innsidejobber: – Bare et fåtall vektere har blitt domfelt de siste ti til femten årene. Om vi griper gjerningsmannen som har begått ranet, betyr ikke det automatisk at vi får tak i den som har gitt informasjonen. Statistikken over domfelte avslører ikke dette, den gir bare opplysninger om hvem som er dømt for selve ranet, sier han.
Det finnes andre metoder
Stefan Rydholm mener at ranerne ikke nødvendigvis trenger å ha en kilde på innsiden:– Det finnes andre måter å skaffe seg opplysninger på. Det kan for eksempel være fra en tidligere ansatt, en håndverker eller andre personer som har vært inne i lokalene. Her er det bare fantasien som setter grenser, mener Rydholm.
Grundige sikkerhetsrutiner
Panaxia har grundige sikkerhetsrutiner for ansettelser. Den svenske Länsstyrelsen kontrollerer alle personer hos politiet for å sjekke at de ikke er tidligere straffet. Selskapet foretar deretter en kontroll av søkerens økonomi for å finne ut om vedkommende er nedtynget i gjeld og derfor risikerer å bli utsatt for utpressing. Det skjer ofte at det ansettes personer som noen av de ansatte allerede kjenner. Selskapet kontrollerer også søkernes referanser grundig.
Vil kontrollere mer
Rydholm har arbeidet med verditransport i andre selskaper i ca femten år.
– Vi kan ikke gjøre mer enn vi gjør i dag. Vi har ikke tilgang til politiets spaningsregister.
Rydholm innrømmer likevel at han skulle ønske at han kunne kontrollere de ansatte enda grundigere: – Vi skulle gjerne foretatt en grundigere bakgrunnssjekk og få en indikasjon på om ansatte pleier omgang med kriminelle. Men samtidig kan vi etter loven ikke avskjedige noen bare på basis av mistanke om dette.
"
