Nordisk offensiv mot dødsbranner

(Ill.foto: Jan Tveita)

– Antallet som årlig omkommer i branner i Norge, er minst dobbelt så høyt som antallet forsettlige drap. Brann er dermed en av de virkelig store årsakene til akutt død. Brannstatikken er dyster også i de andre nordiske landene. Nå trenger vi nye tiltak for å få ned antallet branner, sier justisminister Knut Storberget til Dagsavisen.

I dag er han vert for det nordiske ministermøtet i Oslo med både den svenske og danske forsvarsministeren blant deltakerne. Viktigste tema blir ifølge Storberget kampen mot dødsbrannene.

Frykter flere dødsfall

I fjor omkom 84 mennesker i branner i Norge. I forhold til folketallet var det bare i Finland risikoen for å dø i brann var større, viser statistikk for de nordiske landene.

Så langt i år har flammene tatt vesentlig færre liv her til lands. 57 personer har omkommet i brann, mot 77 på samme tid i fjor. Men samtidig er vi inne i årets farligste brannmåned.

– Vår prognose tilsier 65 branndøde i 2009, opplyser Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Norsk brannvernforening.

Dette tilsier at åtte personer kan komme til å ende sine liv på grunn av brann i løpet av de neste 17 dagene.

– Mellom lille julaften og nyttårsaften er det to-tre ganger så mange boligbranner som ellers i året på grunn av levende lys, knusktørre juledekorasjoner, fyr på peisen, matlaging, stress, selskapeligheter og alkohol, forklarer Kalheim.

Fare for brannbølge

Tragediene vi har i vente de nærmeste dagene, vil likevel kunne bli bare for bagateller å regne mot hva som venter oss i årene framover. Den kommende eldrebølgen kan også bli en brannbølge.

I dag er om lag 11 prosent av befolkningen over 70 år. Likevel er mer enn hver tredje som har omkommet i brann de seneste årene, i denne alderen, går det fram av tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Både i Norge og resten av Skandinavia er det politisk enighet om at eldre skal bo lengst mulig hjemme og motta omsorg der. Boliger er i risikoklasse 4. Det innebærer at de som bor der, skal være i stand til å komme seg i sikkerhet på egen hånd og håndtere brannslokker. Men mange av de eldre som bor hjemme, er ikke i stand til dette, påpeker Kalheim.

Trenden må reverseres

– De klarer ikke å komme seg ut av senga, bort til rullatoren og ut av boligen i løpet av de tre til sju minuttene de har på seg før boligen kan være overtent. De klarer heller ikke å håndtere en håndslokker på 10-12 kilo, fortsetter Kalheim.

– Problemet med stadig flere hjemmeboende eldre som er mer utsatt for brann enn andre, gjelder i nesten hele Europa. Noe må gjøres for å reversere den klare negative trenden vi allerede ser.

Mobile sprinkleranlegg

– Så lenge noen mottar omsorg fra det offentlige, må denne omsorgen også omfatte brannsikkerhet. Man kan ikke forvente at Olga på 80 år, som mottar omsorg fra kommunen flere ganger i døgnet, skal klare seg på egen hånd hvis det oppstår brann, svarer Kalheim.

Han nevner utplassering av mobile sprinkleranlegg som et viktig antibranntiltak. Kalheim etterlyser også strengere krav til møbler og madrasser, slik at de ikke så lett tar fyr.

– Innspillene fra brannvernforeningen er gode, kommenterer Storberget.

– En felles nordisk plattform, slik vi nå legger opp til, kan også gjøre det enklere å gjennomføre slike tiltak.

Storberget regner med at de første fellesnordiske tiltakene mot branner blir iverksatt neste år.

– Vi må også se på om de allerede gjør noe i de andre nordiske landene som vi kan lære av, sier Storberget.

– Hva er målet?

– Vi har en nullvisjon når det gjelder antallet omkomne i brann, svarer Storberget.

(Dagsavisen)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev somsendes ut en gang i uken!