Tenker ikke sikkerhet i utlandet

Hensikten med undersøkelsen var først og fremst å kartlegge holdninger til sikkerhet og beredskap for ansatte på oppdrag i utlandet, skriver nettstedet Offshore.no. - Dette viser en bekymringsfull holdning til sikkerhet og beredskap. Særlig når det i samme undersøkelse fremkommer at rundt 80 prosent av de spurte er opptatt av spørsmål som har med sikkerhet og beredskap å gjøre, sier Petter Hernæs, adm. direktør for Falck Nutec Skandinavia.

Mangler beredskapsplaner"

Han legger til: - Undersøkelsen viser at altfor få norske bedrifter har beredskapsplaner i tilfelle en uønsket hendelse rammer ansatte på internasjonale oppdrag. For å takle en slik hendelse, må du også ha en god beredskapsplan, opplæring i beredskapsledelse og øve i å håndtere tenkte scenarier av uønskede hendelser.

Mennesker, materiell og miljø

- En godt forberedt virksomhet skal kunne takle en uønsket hendelse. Enten det handler om å redde menneskeliv, materiell og miljø, eller det gjelder hendelser som går direkte på selve virksomheten og dermed ikke har noe med blålysutrykning å gjøre. Ved først og fremst å forebygge mot uønskede hendelser, men også være i stand til å takle dem hvis noe likevel oppstår, ivaretar du også virksomhetens omdømme, sier Hærnes. Han legger til at det ikke alltid er like enkelt å styre blant annet kriser og ulykker hjemme fra en norsk pult.

Må greie seg selv

- For norske virksomheter som opererer i utlandet, er møtet med en rekke lands myndigheter og hjelpemannskap ofte veldig annerledes enn det vi er vant til i Norge. Hvis en uønsket hendelse rammer, vil god bistand fra dem her hjemme være av stor betydning. Flere og flere bedrifter og organisasjoner opererer med avdelinger og personell i internasjonal virksomhet. De fleste opererer i land som kan sammenlignes med europeiske forhold, mens andre opererer i verdens mest risikofylte områder. Mens vi i Norge kan få god hjelp av norske myndigheter, må du i mange andre land i stor grad klare deg selv, sier Hernæs.

Bitter erfaring

Rapporten viser også at mange bedrifter med virksomhet i utlandet, bittert har fått erfare behovet for et godt og innøvd planverk når en uønsket hendelse først inntreffer. I de fleste tilfeller rammer slike hendelser enkeltmennesker eller et lite antall, og vi snakker mer om daglige hendelser som ulykker og akutt, livstruende sykdom fremfor de store katastrofene og terrorhandlinger.

Øver ansatte i utlandet

StatoilHydro er blant de bedriftene som satser mest på beredskap, ifølge Offshore.no."- Vi legger stor vekt på å kurse og instruere en gruppe av våre ansatte på våre utenlandskontorer, i tilfelle kriser og mindre hendelser utenom det vanlige. Ved boreoperasjoner i utlandet har vi en egen gruppe med folk som er spesialtrent til å takle hendelser som vi helst ikke håper skal skje. Det kan være ulykker, sabotasje og naturkatastrofer. Vi har ingen ansatte som bare sitter i en beredskapsgruppe og venter på at noe skal skje i utlandet. Det har ikke noe for seg. I stedet satser vi på en grundig opplæring av personell som har vanlige arbeidsoppgaver for oss. Dette gjelder også beredskapsorganisasjonen her hjemme, sier informasjonssjef Kai Nielsen til Offshore.no." Han vil ikke gå inn på hvor mange som har fått beredskapsopplæring og hvor mye StatoilHydro bruker på kursing av ansatte i løpet av et år.(Offshore.no)