Overvåkingssamfunnet privatiseres
De private sikkerhetsfirmaene utgjør en mye større del av overvåkingssamfunnet enn folk flest er klar over. Politiet står for en veldig liten del av videoovervåkingen.
I Oslo har private aktører ialt flere tusen overvåkingskameraer, mens Oslo-politiet bare har seks, opplyser postdoktor Heidi Mork Lomell og førsteamanuensis Katja Franko Aas, ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
Derfor er det et tankekors at politiets bruk av videoovervåking har fått så mye oppmerksomhet i den offentlige debatten, mens den private overvåkingen er blitt innført i stort omfang og med lite oppmerksomhet.
Rett nok nyanseres bildet litt av at en del privateide kameraer til dels er ganske dårlige, mens de seks politikameraene har en veldig høy teknisk kvalitet.
De fleste overvåkingskameraene står på privat grunn. For eksempel finnes det omtrent 100 private overvåkingskameraer på kjøpesenteret Byporten og rundt 60 på Oslo City. NSB har om lag 400 kameraer på Oslo Sentralstasjon, mens Oslo Lufthavn Gardermoen har 5-600, forteller Lomell.
Politiet og de private sikkerhetsfirmaene bruker overvåkingsutstyret til ulike formål. Politiet ser for eksempel etter storselgere av narkotika, mens de private ofte bruker kameraene til å bortvise uønskede personer fra offentlig tilgjengelige områder hvis de er til sjenanse.
Ifølge Aas kan det se ut som teknologien skaper usikkerhet for de gruppene som allerede er marginaliserte, for eksempel slitne narkomane på et kjøpesenter, eller personer med arabisk utseende på en flyplass.
Det vi kan kalle folk flest er stort sett komfortable med dette. Dermed blir det vanskelig å skape en offentlig debatt om overvåkingen. De marginaliserte gruppene har ikke lett for å slippe til i de offentlige debattene.
Dilemmaene rundt sikkerhet og IKT vil bli diskutert i en kommende bok, Technologies of InSecurity, der Aas og Lomell, sammen med Helene Oppen Gundhusm, førsteamanuenis ved Politihøgskolen, er redaktører.
Kilde: Det privatiserte overvåkningssamfunnet (Forskning.no)
"