Advarer mot industrispionasje
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) går nå ut og varsler sentrale virksomheter i Norge om spionasje på internett. I varselet advares det mot ondsinnet programvare som er skreddersydd mot den enkelte virksomhet.
NorCERT, som er en avdeling i NSM, har registrert en sterkt økende tendens til at såkalte målrettede trojanere blir brukt i angrep i Norge. Dette er en ondsinnet programkode og blir som regel forsøkt smuglet inn som vedlegg til elektronisk post.
Raffinert angrepsmåte
Vedkommende som utsettes for angrepet blir gjerne forsøkt manipulert til å åpne et tilsynelatende ufarlig, men viktig vedlegg, som påstås å ha spesiell interesse for personen som utsettes for angrepet.
Et eksempel på manipulasjon der toppledelse i selskaper har vært målet, er henvendelser som er utformet som en klage mot selskapet, gjerne fra kjente tjenester som videreformidler klager (noe som er relativt utbredt i for eksempel USA), eller fra myndigheter i et land.
Ett eksempel er en forfalsket e-post fra skattemyndighetene, der vedkommende er blitt bedt om å trykke på en link for å laste ned et skatteskjema. Etter nedlastingen pakkes skjemaet ut, men i tillegg lagres det en trojaner på offerets pc.
Nå angripes du også fra kjente og kjære nettsteder
" Både offentlige og private mål
Typiske angrepsmål er ledere og nøkkelpersoner i viktige offentlige og private virksomheter. Angrepsmål som har blitt utsatt, finnes typisk innenfor:
• Forsvarssektoren
• Høyteknologiske selskap innen elektronikk-, forsvars-, fly-, farmasøytisk og petrokjemisk industri
• Menneskerettighetsorganisasjoner og advokater som besitter personsensitiv informasjon
• Ledere på ulike nivåer i staten.
11 tips: Slik jobber du sikrere på nettet
Angriperne ingen ensartet gruppe
Det er vanskelig å si noe bestemt om angriperne i hver enkelt tilfelle, uten en grundig analyse. Men på et mer generelt nivå opplyser NorCERT at det finnes minst tre typer:
• Organisasjoner som utfører delvis målrettede angrep, der målet ikke er enkeltindivider eller spesifikke organisasjoner, men oftere en gruppe mennesker eller selskaper, hvor målet er å samle mest mulig informasjon med mest mulig verdi, som så kan omsettes i undergrunnsøkonomien.
• Målrettede angrep utført av organisasjoner som av ulike årsaker ønsker spesifikk informasjon fra spesifikke mål. Et typisk eksempel er industrispionasje.
• Statsstøttet spionasje eller spionasje fra terroristorganisasjoner, der målet ofte er å lokalisere et mål for et fysisk eller logisk destruktivt angrep.
Næringslivets Sikkerhetsråd frykter økt industrispionasje i Norge
Slik fungerer trojaneren
En trojaner er en programkode som etablerer en skjult bakdør inn i en datamaskin tilknyttet et nettverk, for eksempel internett. Data, både i form av informasjon og programvare, kan dermed transporteres inn eller ut uten at det merkes.
Trojanere kommuniserer ofte tilbake til angriperen ved å utnytte de mest benyttede internettjenestene på en datamaskin, for eksempel ved å maskere seg som tilsynelatende normal webtrafikk. Dette gjør det vanskelig å skille ut og detektere trafikk generert av trojaneren.
Når en trojaner har infisert en klientmaskin vil den som regel kjøre stille i bakgrunnen uten at brukeren oppdager uregelmessigheter. Samtidig har trojaneren som regel tilgang til alle ressurser som brukeren har rettigheter til, og kan misbruke disse.
På grunn av den begrensede utstrekningen vil den ondsinnede angrepskoden sjelden oppdages og analyseres. Antivirus- og brannmurprodukter gir begrenset beskyttelse mot trojanere, ettersom trojanere ofte er skreddersydd for å unngå å bli oppdaget.
Les mer om Symantecs vurdering av de største datatruslene i 2008
Les mer hos NSM
"