Vil ha slutt på lovløse tilstander
Markedet for leiesoldater antas å utgjøre 100 milliarder dollar i året. Mange av soldatene opererer i et juridisk ingenmannsland. Det vil Røde Kors ha slutt på.
Leiesoldatene er aktive i mer enn hundre land. Oppgavene er til dels velmente: Noen av dem leies inn av multinasjonale selskaper som ønsker å beskytte sine ansatte i krigssoner. Andre leies inn av myndighetene for å beskytte offentlige kontorer, av private sikkerhetsselskaper eller av enkeltpersoner, som journalister.
I andre tilfeller er det snakk om regelrett krigføring. Det er også kjent at USA skal ha engasjert private aktører til å torturere irakiske fanger i Guantánamo-basen på Cuba. Håpet var å slippe anklager for å bryte humanitære lover.
Øker med rakettfart
Selv om markedet for det som kalles uavhengige militære kontraktører er gigantisk, antas det at omsetningen vil doble seg allerede innen 2010. Rekrutteringen er upåklagelig, ikke minst i konfliktområdene. Kontraktørene kan ofte tilby flerdobbel lønn i forhold til lokale politimyndigheter og det ordinære militæret.
Det er ikke vanskelig å se hvilke utfordringer dette gir: Lokalt tappes politi og forsvar for personer som kunne håndhevet sikkerheten i noenlunde lovregulerte former. Disse havner i stedet på lønningslisten til private sikkerhetsfirmaer eller – enda verre – militante og ofte ytterliggående grupper.
I andre tilfeller rekrutteres det arbeidskraft eksempelvis fra Vesten, som deretter sendes inn i krigsliknende soner som Irak. Da er det betimelig å spørre hvor lojaliteten ligger: Overfor selskapet som gir deg lønn, eller overfor sivile borgere i et vidt fremmed land? Hvordan står det til med leiesoldatens mentale utrustningen? Hvilke etiske regler har arbeidsgiveren nedfelt?
Betydelig sikkerhetsproblem
Vi må forvente at det finnes alle grader av seriøsitet, både de ulike sikkerhetsfirmaer imellom og hos hver enkelt leiesoldat. Den etiske standarden er neppe like høy overalt.
Mens noen setter seg inn i og gjør sitt beste for å følge internasjonale lover og regler, gir andre trolig blaffen. Atter andre følger de regler som gjelder i sitt eget hjemland, men ikke nødvendigvis reglene i det landet de opererer i.
Så vel selskapene som hver enkelt leiesoldat jobber allerede i en gråsone i forhold til lokale og internasjonale lover. Noen er trent i våpenbruk og har kanskje også skutt mot mennesker.
Å skade en person er en betydelig psykisk påkjenning for ethvert normalt menneske. Hvordan tar arbeidsgiveren da vare på sin arbeidstaker? Hva skjer når leiesoldaten ikke lenger har jobb? Hva om organiserte kriminelle tilbyr høyere lønn? Dukker han da opp som bankraner i Norge?
Vil gjøre noe
Problemstillingene rundt uavhengige militære kontraktører er satt på dagsorden av Røde Kors' internasjonale komité (ICRC). ICRC har et permanent mandat etter internasjonale lover til å arbeide upartisk for fanger, sårede, syke og sivile som påvirkes av konflikter.
I november 2006 var Sveits være vertsland for et ekspertmøte som belyste det betente problemet. Initiativet kom fra den sveitsiske regjering og ICRC, som har base i Genève.
Møtet siktet mot å undersøke nasjonale og internasjonale reguleringer, som i stor grad overser leiesoldater. Det utredet internasjonale forpliktelser med tanke på humanitær hjelp og menneskerettigheter, samt oppfordret stater til å utveksle informasjon.
Utfordrer nøytraliteten
Siden 2004 har den sveitsiske regjeringen sett nærmere på følgene av det eksploderende antallet leiesoldater. Regjeringen ønsket opprinnelig å undersøke hvorvidt noen av disse selskapene hadde base i Sveits, fordi den fryktet at påstander om brudd på humanitære lover ville svekke oppfatningen av Sveits som et nøytralt land.
Ifølge en regjeringsrapport som ble publisert i desember 2005, hadde to selskaper hovedkvarter i Sveits, mens et tredje hadde avdelingskontor i landet. I tillegg hadde 12 andre selskaper uttrykt ønske om etablere seg, med formål å arbeide i konfliktområder i fremtiden.
Rapporten advarte mot at private militære firmaer kunne være fristet til å etablere hovedkvarter i Sveits for å trekke fordeler av landets generelt positive omdømme, og da særlig nøytralitetspolitikken.
Selv sveitsiske myndigheter innrømmer imidlertid at de iblant er avhengige av tjenestene som tilbys av private militære kontraktører. For eksempel brukes leiesoldater ved det sveitsiske konsulatet i Bagdad.
Lovlig vakuum
I Irak alene er rundt 20-25 000 leiesoldater engasjert av de fire internasjonale selskapene DynCorp, Caci International, Titan og Global Risks. Caci har alene rundt 10 000 arbeidstakere og omsetter for rundt 3 milliarder dollar i året.
Den økende etterspørselen etter leiesoldater skjer samtidig som store selskaper opererer i et juridisk ingenmannsland. Dette bekymrer ICRC.
Amerikanske soldater i Irak er allerede dømt for tortur og mishandling av irakiske fanger. Leiesoldater fra Caci og Titan – som er beskyldt for nøyaktig det samme – har derimot sluppet tiltale.
– Alle bruker slike spesialister. Alt fra multinasjonale selskaper til ikke-statlige organisasjoner og journalister, uttaler Claude Voillat ved ICRC.
– Vår jobb er å etablere en velfungerende regulering av markedet, slik at det blir en tydelig forskjell mellom profesjonelle, private militære kontraktører som respekterer humanitære lover, og dem som ikke gjør det, understreker han.
Artikkelen er tidligere publisert i Aktuell Sikkerhet nr. 5/2006 og senere oppdatert for nett.
Les mer: Switzerland wants to regulate mercenaries.htm (Swiss Info)
"
