Slik blir du hunde­vekter

– Hund er spe­si­elt nyt­tig under uten­dørs­opp­drag og mobil tje­nes­te. Eksempler er garasje­anlegg, bygge­plas­ser, industri­om­rå­der, lager­bygg og andre større arealer der hun­dens nese kom­mer til nyt­te, sier Per Kris­ti­an Gran­voll i Hafs­lund Sik­ker­het.

– En an­nen for­del er den av­skrek­ken­de ef­fek­ten når vi opp­da­ger en kjelt­ring på fers­ken. In­gen har lyst til å slåss med en stor hund. Dess­uten blir ob­jek­te­ne mer­ket Vakt med hund, der­med vet kjelt­rin­ge­ne kva­li­te­ten på tje­nes­ten vår.

– Vi har også er­fa­ring for at kjelt­rin­ge­ne har mer re­spekt for en hun­de­ek­vi­pa­sje enn en van­lig vek­ter, sier Gran­voll. Han har holdt på med hund i bran­sjen i 20 år, og har også bak­grunn fra For­sva­ret.

Stren­ge krav til hun­de­fø­re­re

Hund og fø­rer må gjen­nom må gjen­nom et god­kjen­nings­krav før de kan set­tes ut i hun­de­tje­nes­te. Tre­nings­pro­gram­met er om­fat­ten­de:

– En hund kan være et nyt­tig red­skap og i eks­tre­me si­tua­sjo­ner et vå­pen. Der­for må vi se at vek­te­ren for­står opp­ga­ven og hvil­ket red­skap han el­ler hun be­sit­ter. Vi øns­ker oss folk som har hund som en hobby og øns­ker å bru­ke hob­by­en på jobb. Å være hun­de­vek­ter blir en livs­stil, du le­ver med hun­den hele døg­net.

– Vakt­sel­ska­pet stil­ler med egen in­struk­tør, slik at fø­rer­ne kan tre­ne hun­den to gan­ger i uken. Den en­kel­te vek­ter øver i til­legg hun­den på fri­ti­den, samt at vi har en­kel­te sam­lin­ger og kon­kur­ran­ser. Tre­nin­gen av­slut­tes med en god­kjen­nings­prø­ve for både hund og fø­rer.

– Ikke alle hun­de­eie­re er like godt eg­net til slik tje­nes­te?

– De sis­te vi øns­ker, er de jeg kal­ler she­riff­men­nes­ker – de over­iv­ri­ge, dum­dris­ti­ge og ufor­sik­ti­ge. Med én gang in­struk­tø­ren ser at hun­den ikke er eg­net el­ler at hun­de­fø­re­ren tar lett på ting, blir det kor­rek­sjo­ner. Til slutt kan det gå så langt at ved­kom­men­de kan­skje ikke er øns­ket i grup­pa. Vi er svært opp­tatt av at det ikke skal kom­me inn noen som bry­ter med de idea­le­ne vi står for.

Sunn sjel i sunt le­ge­me

Gran­voll opp­ly­ser at de van­lig­ste hun­de­ty­pe­ne til den­ne ty­pen tje­nes­te er schæ­fer, malinois (en type bel­gisk få­re­hund), rott­wei­ler og do­ber­mann. Kra­ve­ne til hun­den er stren­ge:

– Hun­den skal være men­talt sterk. Den skal ikke ha angst el­ler bit­ter­het, men kort sagt være en sunn hund. I det ene øye­blik­ket vil den kun­ne opp­le­ve et idyl­lisk fa­mi­lie­liv, i det and­re en helt an­nen vir­ke­lig­het. Det er vik­tig at hun­den tak­ler dis­se over­gan­ge­ne uten pro­ble­mer.

– Er det van­lig å bru­ke sin egen hund?

– Ja, hun­de­ne tre­nes og eies av hver en­kelt vek­ter. Et­ter at de er god­kjent for jobb, får eie­ren en kom­pen­sa­sjon for bruk av hund i tje­nes­te. I ho­ved­sak be­tyr det­te pen­ger til fôr og for­sik­ring.

– Hvor lang tid tar det å tre­ne opp en hund til hun­de­tje­nes­te?

– I ut­gangs­punk­tet reg­ner jeg to år, kan­skje to og et halvt. Det­te har litt med in­di­vi­det å gjø­re.

Hun­de­liv med be­grens­nin­ger

– I lik­het med and­re si­vi­le, har vek­te­re svært be­gren­se­de ret­tig­he­ter til å på­gri­pe and­re men­nes­ker. Hva må en hun­de­fø­rer være spe­si­elt for­sik­tig med?

– Som du sier er vi jo si­vi­le per­so­ner, og vi må ar­bei­de in­nen­for lo­vens ram­mer. Vek­te­rens bes­te mu­lig­het lig­ger i å ta ty­ven på fers­ke spor el­ler fersk gjer­ning. Vi har også nød­ver­ge­pa­ra­gra­fen å for­hol­de oss til. Ved et even­tu­elt an­grep vil hun­den for­sva­re deg, men i ut­gangs­punk­tet skal vek­te­ren for­sø­ke å unn­gå si­tua­sjo­ner der nød­ver­ge kan bli ak­tu­elt. Hun­den skal for øv­rig all­tid fø­res i kort line.

– Alt i alt gir hun­den oss stør­re for­ut­set­nin­ger for å kun­ne ut­fø­re tje­nes­ten. Vi kan let­te­re dek­ke sto­re om­rå­der, hun­den har en pre­ven­tiv ef­fekt og vi kan let­te­re gå inn i litt be­las­te­de om­rå­der. Hvis en dør står åpen et sted, til­kal­les gjer­ne en hun­de­fø­rer for å få litt eks­tra trygg­het når vi går inn for å sjek­ke. Egen­sik­ker­he­ten står all­tid sen­tralt. Hun­den gir mye gle­de og en eks­tra trygg­het, men som all­tid er det vik­tig å fare var­somt fram, av­slut­ter Gran­voll.

Utdrag fra artikkel i papirutgaven av Aktuell Sikkerhet.