Europas svarte økonomi
Svart arbeid sysselsetter en halv million mennesker og omsetter for 200 milliarder kroner årlig bare i Sveits. Nye tall viser at den svarte økonomien krymper som følge av strengere håndhevelse, men eksperter mener at bare en annen politikk kan få den ytterligere ned.
Sammenliknet med andre land, har Sveits likevel en forholdsvis liten svart sektor. Friedrich Schneider, professor i økonomi ved Johannes Kepler Universitetet i Linz i Østerrike har studert problemet på verdensbases.
Etter at den svarte økonomien har vært i konstant vekst i mer enn 30 år, har bruken av svart arbeid avtatt i de europeiske landene siden 2004, opplyser han.
Tallene fra for eksempel Sveits, som ikke omfatter andre ulovlige aktiviteter som narkotika, viser at lyssky virksomhet omsatte for omtrent 3,2 prosent i 1975. I 2003 var tallet 9,5%. I 2005 falt det svakt og for 2007 er prognosen 8,2%.
Fallet i Sveits skyldes hovedsakelig nye lover og forskrifter, noe som har lettet kampen mot undergrunnsøkonomien.
Tøffe lover på vei
I tillegg til de strenge bøtene som allerede er på plass, skal Sveits innføre enda tøffere lover neste år.
Straffene omfatter økter bøter, strengere fengselsstraff, nedskjæring av offentlige overføringer for bønder og utelukkelse av offentlige anbud for byggebransjen.
Ifølge Schneider mottar rundt 490 000 sveitsiske arbeidere lønn rett i lomma, eller omtrent 15 prosent av alle sysselsatte.
Men i motsetning til det folk flest tror, utgjør hjemmearbeid bare en sjudel av det svarte arbeidet - som barnepass, hagearbeid og renhold. Mer enn halvparten av det ulovlige arbeidet gjøres i bygg- og håndverksbransjen.
- For ikke å glemme serveringssteder og jordbruket. Sistnevnte er i praksis mye dårligere kontrollert enn for eksempel byggeplasser, tilføyer Doris Bianchi ved den sveitsiske Trade Union Federation.
Svart arbeid er likevel mindre utbredt i Sveits enn i resten av Europa, der spesielt Middelhavslandene fører an. På toppen av den lite ærefulle pallen finner vi Hellas, der anslagsvis 25,1% av bruttonasjonalproduktet består av svart arbeid. Deretter følger Italia (22,3%) og Spania (19,3%).
Utbredt også i Skandinavia
Selv ikke de sosialt bevisste landene i nord kan konkurrere med Sveits. I Norge, Sverige, Finland og Danmark utgjør svart arbeid rundt 15 prosent av BNP.
- Generelt ser vi at jo høyere skatte- og avgiftstrykk, jo større er det svarte markedet, sier Schneider. Men vi ser at også kraftig regulering av arbeidsmarkedet og dårlig kvalitet på offentlige tjenester er faktorer som bidrar.
På verdensbasis er det bare USA som har mindre svart arbeid enn Sveits, kun 7,2 prosent.
Gedigent problem
I den andre enden av skalen finner vi Bolivia, Georgia and Zimbabwe. Der utgjør undergrunnsøkonomien anslagsvis to tredeler av BNP.
Schneider mener den beste måten å hanskes med problemet, er å sette inn tiltak som oppmuntrer den svarte økonomien til å dreie i en legal retning.
- Isteden for å føre en avstraffende politikk, vil det være nødvendig å reformere skatte- og avgiftssystemene, samt sosial- og helsetjenesten, for å motivere veksten til å skje i den legale økonomien, mener Schneider.
Du kan lese mer på nettstedet til Swissinfo
"
