– Vil klage til Personvernnemnda

Lensmann Terje Krogstad ved Ringsaker lensmannskontor fikk vedtaket fra Datatilsynet i dag, og har så vidt fått diskutert det med visepolitimester Johan Martin Welhaven i Innlandet politidistrikt.

– Jeg er innstilt på at vi skal klage saken inn for Personvernnemnda innen treukers-fristen. I vedtaket fra Datatilsynet ligger det enkelte innrømmelser sett opp mot hva vi har argumentert for. Jeg synes å lese mellom linjene at dette er blitt en prinsippsak for dem. Welhaven vil drøfte en eventuell klage med politimesteren før endelig beslutning tas, sier Krogstad til magasinet Aktuell Sikkerhet.

Hvis saken ender i Personvernnemnda som følge av en eventuell klage, vil Krogstad kunne fortsette filmingen i Brumunddal sentrum frem til endelig vedtak blir fattet.

– Kameraovervåking er i seg selv et stort inngrep i den enkeltes personvern. Kameraovervåking i politiets regi, som dekker store deler av et sentrumsområde i en by, kan føles enda mer inngripende. Dette fordi slik overvåking tillater en mer systematisert kartlegging av enkeltindivider enn om kameraovervåkingen var fordelt på flere behandlingsansvarlige.

Det slår Datatilsynet fast i det som fra deres side er et endelig pålegg om å avslutte kameraovervåkingen i Brumunddal sentrum. I korte trekk er beslutningen tatt i overbevisning om at kriminaliteten i Brumunddal er så beskjeden at politiets berettigede interesse i å overvåke sentrum ikke overstiger den enkeltes rett til personvern.

Overvåkingen, som skjer ved hjelp av fem videokameraer, ble satt inn i kampen for et tryggere Brumunddal sentrum tidlig på høsten for to år siden. Formålet med kameraovervåkingen, som er et spleiselag mellom Ringsaker lensmannskontor og Ringsaker kommune, har hele tiden vært å forebygge og oppklare.

Det er kun et utvalg tjenestemenn ved Ringsaker lensmannskontor som har tilgang på overvåkingsbildene, og de brukes kun reaktivt. Da kameraene ble kjøpt ble det bevisst kun valgt faste kameraer som ikke er bevegelige. Dette for å ivareta privatlivets fred i størst mulig grad. Alle deler av overvåkingsbildene som toucher privat område blir sladdet automatisk.

– Datatilsynet har stor forståelse for at en følelse av utrygghet ikke er noe et lokalsamfunn kan leve med over tid. Samtidig må det påpekes at de kriminelle handlingene som fremheves i politiets tilsvar ligger relativt langt tilbake i tid. All behandling av personopplysninger skal være nødvendig for å oppnå formålet, noe som innebærer at den behandlingsansvarlige løpende må vurdere hvorvidt kameraovervåkingen er nødvendig sett opp imot dagens situasjon, heter det i Datatilsynets ferske vedtak.

– Vi kan derfor vanskelig se at hendelser i perioden 2006 til 2009 har særlig relevans for vurderingen av hvorvidt kameraovervåking er nødvendig i dag og i fremtiden, slår Datatilsynet fast.

Videre skriver Datatilsynet at politiet i sitt tilsvar poengterer at det ikke kan være slik at kun store byer skal kunne bruke kameraovervåking til polisiære formål, men at også mindre samfunn må kunne vurdere behovet som nødvendig ut fra lokale behov.

– Vi er til en viss grad enige i dette, men samtidig må interesseavveiningen gjøres nogen lunde objektivt. Behovet for kameraovervåking må vurderes ut fra arten og omfanget av kriminaliteten. Når det i dette tilfellet er tale om relativt lite alvorlig kriminalitet de siste årene, så taler det mot bruken av kameraovervåking siden den berettigede interessen er mindre enn om det var tale om grov kriminalitet i stort omfang, skriver Datatilsynet.

Av straffbare forhold som er oppklart, trekker Datatilsynet frem skadeverk mot en fontene, tyveri av blomster fra kommunens blomsterpynt, en mann som sparket hull i en plate på ytterveggen av kjøpesenter, samt et tilfelle hvor en dørvakt begikk vold mot en gjest.

– En naturlig følge av kameraovervåking er at flere saker oppklares, vi mener likevel at den oppklarende effekten i dette tilfellet alene ikke veier opp for inngrepet i den enkeltes rett til personvern, spesielt når det ikke er tale om særlig grov kriminalitet eller stort omfang, slår Datatilsynet fast.

– Etter at Datatilsynet var på kontroll har vi hatt hjelp av overvåkingsbilder mange flere og alvorligere saker. Flere av disse ble nevnt da vi kommenterte den foreløpige kontrollrapporten, men det er ikke tatt med i de videre vurderingene, kommenterer Krogstad.

Partene er enig om at det er cirka 12 prosent av den indre sentrumskjernen som dekkes av kameraene. Men Datatilsynet mener dette området omfatter de stedene hvor det er naturlig å oppholde seg utendørs i sentrum.

– Mye av det resterende utendørsarealet er parkeringsplasser hvor det fremstår som mindre naturlig å oppholde seg over tid. At dette er et lite samfunn hvor det finnes få alternative steder å bevege seg gjør overvåkingen enda mer inngripende, skriver Datatilsynet, og legger til:

– Dersom alle byer og tettsteder med tilsvarende kriminalitet som Brumunddal skulle overvåkes ville vi endt opp med en situasjon hvor kameraovervåking måtte tillates i tilnærmet alle byer i Norge. Dette vil innebære en ekstrem økning i politiets kontroll med det sivile samfunn og vi vil bevege oss bort fra et prinsipp hvor politiet kun iverksetter tiltak ved begrunnet mistanke mot enkeltindivider.

– Politidirektoratet (POD) er allerede godt i gang med å utarbeide retningslinjer for politiets bruk av overvåkingskameraer. Jeg forventer at POD engasjerer seg støttende i vår sak, da den er svært viktig og retningsgivende for norsk politi, sier Terje Krogstad.

Her kan du lese hele klagen som Innlandet politidistrikt sendte etter å ha fått Datatilsynets foreløpige tilsynsrapport.

Ordensvakt anmeldte vold - straffes selv etter politikamera-bevis.

Her kan du lese om lensmannens initiativ tilbake i 2012.

Minibank-hærverk oppklart med overvåkingsbilder.

Avslørt av ny by-overvåking.

Overvåking direkte til politibilene.

Også Hamar har politi-kameraer: Voldsmann pågrepet etter 35 sekunder