Du er her

Ordensvakt anmeldte vold - straffes selv etter politikamera-bevis

Da en ordensvakt klaget sin nød til politiet fordi han følte seg truet og angrepet av utestedets gjester, tok politiet frem sine egne overvåkningsopptak. Det resulterte i at mannen i stedet straffes for vold og unødig maktbruk.
Av Even Rise
Publisert 26.05.2015 09:00

Lensmann Terje Krogstad (Foto: Even Rise)

To ganger i løpet av tre måneder ble politiet tilkalt etter at det hadde oppstått klammeri mellom ordensvakten og en gjest. Begge gangene skal gjestene ha blitt lagt i håndjern fordi ordensvakten mente seg både angrepet og truet.

– Da vi avhørte ordensvakten erkjente han selv straffeskyld for vold og unødig makt-bruk mot gjesten i ett av tilfellene. Han nektet først, men forsto at dette falt på sin egen urimelighet da overvåkingsopptaket viste at gjesten sto med hendene i egne lommer. Det er ingen tvil om at det i en slik situasjon er et maktovergrep fra ordensvakten å ta tak rundt gjestens hals og legge ham i bakken, sier Terje Krogstad.

Ifølge lensmannen oppsto denne situasjonen da gjesten hadde sparket i døra fordi han ble nektet adgang.

Det andre tilfellet som mannen ble avhørt om, fremsto på overvåkingsbildene også som unødig maktbruk fra ordensvakten.

– Men etterforskningen tilsier at han vi trodde var fornærmet skal ha drapstruet ordensvakten, og fortalt at han hadde en kniv i lommen. Ut fra politiets kjennskap til gjesten, velger vi å tro på ordensvakten. Han blir derfor kun anmeldt og trolig straffet for det førstnevnte tilfellet, sier Krogstad.

Utestedet som ordensvakten jobber ved er godkjent til å drive egenvakthold.

– Har politiet vurdert å tilbakekalle ordensvaktens godkjenning?

– Lov om vaktvirksomhet tilsier at det er arbeidsgiveren, i dette tilfellet utestedet, som etter vandelskontroll skal vurdere om noen er skikket til å jobbe som ordensvakt. Denne gangen overstyrer ikke vi denne praksisen, men ordensvakten er fullstendig klar over at godkjenningen hans henger i en tynn tråd dersom det skjer nye forhold av tilsvarende art, sier Krogstad.

Hedmark politidistrikt har de siste årene ikke stilt krav om ID-kort for ordensvakter, og politiet i Ringsaker har god erfaring med praktisering av lensmannens egne regler overfor arrangører av offentlige fester.

– Når det arrangeres offentlige fester, eller fester som det er forventet at kan generere ordensproblemer, stiller vi krav om en vakt per tiende festdeltaker. Det brukes i mange tilfeller noen representanter fra vaktselskap, mens flertallet er voksne personer som vi vet hvem er og som vi har tillit til at mestrer oppgaven. Det er med andre ord politiet som legger rammene for gjennomføring av slike fester, sier Krogstad.

– Vi vil nå vurdere å invitere kommunens ordensvakter, utelivsbransjen og andre festarrangører til et informasjonsmøte om vaktvirksomhetsloven og kravene den stiller. For å heve vår egen kompetanse innen dette området, kan det være aktuelt å søke råd hos Etterretning Uteliv i Oslo politidistrikt, legger han til.

Historien om ordensvakten i Ringsaker fortalte Terje Krogstad under et møte i Oslo Handelsstands Forening hvor han presenterte suksessen med politiets overvåknings-kameraer i Brumunddal sentrum. Disse er finansiert av Ringsaker kommune og disponeres av politiet.

Bakgrunnen for møtet var at Oslo Handelsstands Forening, i samarbeid med sin sikkerhetspartner Steinar Vadla Risa i Vadla Trygghetsbyrå, ønsker tilsvarende overvåkning i hovedstaden. Dette er aktualisert i forbindelse med foreningens storsatsning på "Trygg Handel", en sertifiseringsordning som også stiller store krav til de forretningsdrivendes innsats hva gjelder trygghetsskapende tiltak.

– Takket være kameraene har vi avslørt flere lovbrudd. De er helt avgjørende i en del saker, sier Krogstad.