Ikke imponert over justisministerens snuoperasjon: – Handler ikke om sikkerhet

Det påstår sikkerhetsbransjens fagsjef Runar Karlsen i NHO Service og Handel til Aktuell Sikkerhet. Det var med overraskelse han gjennom media mottok beskjeden om at justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) plutselig går tilbake på avtalen som både hans egen statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds og embetsverket i justisdepartementet støttet i sommer:

Det var da enighet med sikkerhetsbransjen om at opplæringen for ordensvakter i egenvakthold fra nyttår skulle økes til 120 timers opplæring i stedet for til cirka 40 timer som først stipulert – og som er tilnærmet likt som i dag. Dette var et sterkt ønske fra sikkerhetsbransjen, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Også Politidirektoratet og fagrådet sto bak ønsket om kompetanseheving for disse ordensvaktene, akkurat som alle parter gjennom flere år har vært enige om at vektere og innleide ordensvakter må skoleres bedre. I avtalen går det frem at kravet for ordensvakter i egenvakthold er 120 timer. For vektere og ordensvakter ansatt i vaktselskap er kravet 163 timer inkludert eksamen.

Historisk sett er nevnte avtale et resultat av den såkalte «salattyv-saken», der en vekter ble beskyldt for å ha håndtert en butikktyv hardt – en sak som for øvrig ble henlagt. Det var i 2007, og daværende justisminister Knut Storberget initierte behov for en revidert utgave av Lov om vaktvirksomhet som skulle styrke folks rettsvern i møte med vektere og ordensvakter. Den nye loven kom i 2009 og dens forskrift var klar i 2011. Først ved nyttår, sju år etterpå, lå det endelig an til at vektere, ordensvakter og ordensvakter i egenvakthold skulle få et nytt utdanningsløp å forholde seg til.

Ordensvakter i egenvakthold er en form for dør- og ordensvakttjeneste som utesteder/arrangører kan få tillatelse til å drive med – forutsatt at de har et eget selskap som er dedikert til å levere dør- og ordensvakttjenester i eget hus. Ordensvakter som arbeider for, og leies ut fra, tradisjonelle vakt- eller ordensvaktselskaper går ikke under denne kategorien.

– I sommer gjorde vi det klart at sikkerhetsbransjen i NHO Service og Handel ikke kunne akseptere noe mindre enn 120 timers opplæring for ordensvakter i egenvakthold. Konsekvensene av en reduksjon ville bli at vi kanskje ikke lenger ønsket å samarbeide med myndighetene om innholdet og utformingen av opplæringen. Jeg ser ikke bort fra at Justisministerens siste utspill gjør at vi kan realisere dette varslet – og at vi kutter engasjementet vårt på enkelte punkter, sier Karlsen.

– Hva vil konsekvensene bli dersom dere kutter samarbeidet?

– Når det gjelder vekter- og ordensvaktopplæringen så er det meste klart, og vi ser ingen grunn til ikke å fullføre den delen av avtalen. For å inkludere ordensvakter i egenvakthold når det gjelder eksamensdatabasen må den endres for å håndtere en ny begrenset opplæring for disse, og det er det ingen selvfølge at vi skal stå ansvarlig for. Mye tilsier at den nye læreboka som er til trykking i disse dager ikke vil egne seg for en begrenset opplæring for ordensvakter i egenvakthold, og en eventuell ny bok vil ikke under noen omstendighet være klar før tidligst i andre kvartal 2018. Det er heller ikke avklart hvem som i så fall skal utarbeide den, sier Karlsen – og understreker at verken han eller bransjen for øvrig er kritiske til egenvakthold, men at de krever tilnærmet lik opplæring av disse som øvrige vektere og ordensvakter skal gjennom.

– I brevet fra justisministeren til Politidirektoratet er ikke sikkerhetsaspektet nevnt i det hele tatt. Jeg registrerer at det i media kun snakkes om økonomiske konsekvenser knyttet til at ordensvakter i egenvakthold må gjennom 120 timers opplæring. Det er sikkerheten til ordensvaktene, utestedets/arrangørens ansatte og ikke minst gjestene som må veie tyngst. Ingen kan påstå at trusselbildet for en ordensvakt i egenvakthold er vesentlig lavere enn for en gjennomsnittsvekter, sier Runar Karlsen.

Signalene Per-Willy Amundsen sender til ordensvaktene i egenvakthold er ifølge Karlsen at de er mindre verdt enn kollegene ellers i vakt- og sikkerhetsmarkedet.

– De som påstår at ikke ordensvakter i egenvakthold kan ha bruk for hele pensum i den ordinære vekteropplæringen, må gjerne liste opp for meg hva dette kan være. Jeg kan ikke forstå at det finnes et eneste argument. Ordensvakter har et langt større trusselbilde rettet mot seg enn de aller fleste andre vektere, og de håndterer nesten utelukkende folk som er i en form for rus med de utfordringene det medfører både for ordensvaktene og for publikum, sier Karlsen.

– Vi er meget overrasket over at justisministeren ikke har lyttet til oss som fagmiljøe, og at pålegget overfor Politidirektoratet ikke inneholder et eneste argument som handler om sikkerhet. At denne snuoperasjonen kommer som lyn fra klar himmel en måned før de nye kravene skulle trådt i kraft, er alt annet en imponerende. Vi vil appellere til statsråden om å tenke gjennom dette på nytt. Vi har som bransje gjennom mange år investert betydelig med tid og ressurser i arbeidet med kompetanseheving etter påtrykk om dette fra både Stortinget, departementet, kunder og publikum, sier Karlsen.

– Prosessen har pågått i snart ti år, og progresjonen fra myndighetens side har i perioder vært en parodi på fornuftig samspill mellom politikk og byråkrati. Nå da vi endelig var kommet til innspurten videreføres uforutsigbarheten på denne måten. Jeg forstår ikke at justisministeren tør å kutte i opplæringen for ordensvaktene det handler om. En ting er trusselbildet mot for eksempel konsertarenaer og lignende, en annen ting intensjonen og formålet med hele lovendringen: Nemlig at publikum skal ha økt rettssikkerhet i møte med vekterne og ordensvaktene. Den forskjellen det nå legges opp til, gjør at folk ikke møtes av likestilte vektere hva gjelder et minimum av kompetanse. Altså er vi tilbake til start, legger han til.

Tidligere i år ble det oppnådd enighet mellom sikkerhetsbransjen og Politidirektoratet om en videreføring til resten av landet med samhandlingsveilederen som fungerer perfekt i Oslo. Som Aktuell Sikkerhet skrev i går, knytter det seg nå spenning om justisministerens utspill også kan velte denne.

– Politiet i Oslo er strålende forøyde med samarbeidet. Politidirektoratet er imponert og ønsker avtalen realisert i hele landet. Tillit, kompetanse og sikkerhet er fundamentet. Bransjens omdømme, anerkjennelse og legitimitet er noe vi er helt avhengig av i en samhandlingsavtale mellom politiet og sikkerhetsbransjen, sier Runar Karlsen.

(Da samhandlingsveilederen ble signert mellom oslopolitiet og sikkerhetsbransjen for ganske nøyaktig to år siden, uttalte Karlsen: «Sikkerhetsbransjen har de siste tiårene levd i en mørkets dal. Nå er vi på vei opp i lyset!». Les lederartikkelen i Aktuell Sikkerhet om avtalen.)

Når det gjelder egenvakthold, poengterer han at det alltid er politiet som skal godkjenne dette.

– HMS-reglene krever blant annet at arbeidsgiver eller arrangør utarbeider en egen trussel og risikovurdering for ansatte og gjester. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for politiet og være en del av vurderinger for hva slags vakthold som kreves til enhver tid, sier Runar Karlsen.