En vekter må sone tre år og fem måneder for voldtekt. Advokat Trond Eirik Aansløkken forsvarer vekteren. Advokat Espen Wangberg (t.h.) er fornærmedes bistandsadvokat, mens statsadvokat Irlin Irgens representerer påtalemyndigheten.
En vekter må sone tre år og fem måneder for voldtekt. Advokat Trond Eirik Aansløkken forsvarer vekteren. Advokat Espen Wangberg (t.h.) er fornærmedes bistandsadvokat, mens statsadvokat Irlin Irgens representerer påtalemyndigheten.

Vekter dømt for voldtekt mens han var på jobb

En vekter i utelivsbransjen er i Oslo Tingrett dømt til tre år og fem måneders fengsel for å ha voldtatt en gjest. Han må også betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning til offeret.

Publisert

Voldteltstiltalen mot vaktlederen gjelder seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette er i tråd med offerets forklaring både til politiet og til Oslo tingrett under hovedforhandlingen.

Aktuell Sikkerhet har snakket med den fornærmede kvinnen etter domsavsigelsen. Hun er fornøyd med at Oslo tingrett fant vekteren skyldig:

– Det betyr at jeg er blitt trodd. Det er veldig viktig for meg, sier hun.

Hendelsen fant sted på et utested i Oslo i 2017. Vekteren var på jobb som vaktleder.

Tidligere på kvelden ble offeret nektet adgang på utestedet av en av domfeltes kollegaer fordi hun var overstadig beruset. Vekteren ba henne forlate stedet, men vaktlederen, som påsto at han kjente jenta fra før, sa at hun kunne få lov til å være der.

Vekteren vitnet i retten, hvor han fortalte at han aksepterte at jenta da fikk være der, i og med at sjefen hans tillot det. Vaktlederen tok etter hvert jenta med seg videre inn på stedet, og fikk en av utestedets ansatte til å låse dem inn på et rom han i utgangspunktet ikke hadde adgang til.

Han argumenterte med at han skulle passe på jenta fordi det var noen som fulgte etter henne.

Retten slår fast at det er på det rene at tiltalte og fornærmede kort tid senere hadde samleie på dette rommet. Dette er noe vekteren først nektet for, men etter hvert har innrømmet – og noe også tekniske undersøkelser støtter.

Fornærmedes bror ankom senere utestedet. Han visste at søsteren skulle være der, så han gjorde gjentatte forsøk på å ringe henne uten å oppnå kontakt. Han begynte å lete etter henne, og etter en stund fant han henne på en balkong rett utenfor rommet hvor samleiet skjedde. Da var hun sammen med vekteren som først nektet henne adgang på utestedet.

Broren opplevde søsteren sin som bevisstløs og tenkte at hun var neddopet. Sammen med vekteren fikk han henne med på utsiden av utestedet. Der fortalte fornærmede at hun hadde hatt sex med en vekter. Vekteren mente at dette var tomme beskyldninger fordi hun var veldig beruset.

Da det ble spurt om hvem denne vekteren som hun hadde hatt sex med var, pekte hun ut tiltalte gjennom et vindu inn til utestedet. Den tiltalte vaktlederen, som ble kalt ut av sin kollega, benektet at de hadde hatt sex – og da sa fornærmede at ingenting hadde skjedd og at hun var full.

Sammen med en kamerat tok broren med seg søsteren vekk fra utestedet. Hun sa hun hadde mistet mobilen, og de opplevde henne fortvilet, og hun sa at noen hadde voldtatt henne. De fikk stoppet en politibil.

En politibetjent forklarte i retten at de ble oppmerksomme på fornærmede fordi hun virket veldig beruset. Han klarte ikke å føre en vanlig samtale med henne. Han opplevde det underlig at noen kunne hatt sex med henne i den tilstanden hun var, og fant derfor grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser. Politibetjenten oppsøkte derfor utestedet sammen med fornærmedes bror. De spurte vekterne om de hadde funnet fornærmedes telefon, noe de avkreftet. Samtidig fortalte de at de tidligere på kvelden hadde funnet en full jente på utestedets balkong som passet til beskrivelsene av fornærmede.

Politibetjenten forsto at de da var på riktig sted, og gikk tilbake til sin kollega. Kort tid etter kom vekteren, som vitnet i retten, med telefonen til fornærmede, som da var blitt funnet.

Politiet stusset over at det tok så kort tid før de fant telefonen, og tenkte at enten hadde de hatt kontakt med fornærmede eller hatt kontroll på telefonen. De bestemte seg derfor for å undersøke stedet.

På det aktuelle rommet hvor voldtekten skjedde, fant politiet våte fotspor, en sokk og noe toalettpapir på gulvet. Politibetjenten syntes funnet var merkelige med tanke på rommets funksjon og tenkte at det kunne ha skjedd noe der. De valgte derfor å stenge av rommet.

I samtale med politiet nektet den tiltalte vaktlederen for at han hadde vært på rommet.

Noen dager senere ble både vaktlederen og vekteren pågrepet mistenkt for å ha voldtatt fornærmede. Vekteren ble sjekket ut av saken. I avhør erkjente vaktlederen at han hadde hatt sex med fornærmede den aktuelle kvelden, og at dette hadde skjedd frivillig.

Tiltalte gjentok i retten at han opplevde at fornærmede var til stede og at hun deltok frivillig.

Etter en samlet bevisvurdering fant retten at det er bevist utover enhver rimelig tvil at fornærmede var ute av stand til å motsette seg den seksuelle handlingen fra tiltalte, og at tiltalte forstod og var klar over dette.

Retten påpeker også at den tiltalte vaktlederen forfalsket en vaktrapport, hvor han byttet om rollene til seg selv og kollegaen. På den måten gir rapporten inntrykk av at det var kollegaen som hadde vært med jenta på rommet – og at det var ham hun hadde pekt ut som den som hadde hatt seks med henne.

Tiltalte har forklart sin væremåte og benektelse av å ha hatt sex med fornærmede fordi han var redd for at arbeidsgiveren skulle finne ut av det.

Retten påpeker at tiltaltes forklaring på en rekke punkter fremstår som usanne.

Tiltalte er frikjent for tiltaleposten om å ha skaffet seg seksuell omgang ved å misbruke sin stilling.

Retten mener at vekteren i utgangspunktet skulle ilegges en straff på drøyt fire års fengsel, men på grunn av lang saksbehandlingstid får han en strafferabatt – slik at straffen settes til fengsel i tre år og fem måneder, erstatning på 910 kroner og 150.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.

Fengselsstraffen er en måned kortere enn statsadvokat Irlin Irgens påsto. Vaktlederens forsvarer, advokat Trond Eirik Aansøkken i Djerv Advokatfirma, påsto frifinnelse – subsidiært at hans klient ble ansett på mildeste måte. Advokat Espen Wangberg er fornærmedes bistandsadvokat.