Kritiserer ny korona-kompensasjon:
– Vil føre til konkurser

– Det er uforståelig at regjeringen nå lager en ny ordning der bedriftene først om flere måneder får vite om de får penger. Resultatet vil bli mange unødige konkurser, sier administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

Regjeringen lanserte i dag en bred støttepakke for arbeidsplassene som rammes av omfattende smittevernstiltak. Men til forskjell fra i vår, må bedriftene vente svært lenge på å få vite om de får støtte – og hvor mye de får.

Dette vil ifølge NHO Service og Handel føre til mange unødige konkurser:

– Bedriftene vil ikke få kreditt i banken så lenge de ikke vet om de får støtte, eller hvor mye. Svært mange små- og mellomstore bedrifter har dessuten ikke et kredittforhold til en bank. Disse vil uansett ikke få lån, selv om det finnes en statlig garantiordning.

– I vår hadde bedriftene litt penger på bok. Det, sammen med at regjeringen raskt fikk på plass den automatiske kompensasjonsordningen, førte til at tusenvis av bedrifter kom seg gjennom den først kneika. Nå er kassa tom hos svært mange bedrifter. Det er derfor uforståelig at Regjeringen ikke skrur på den automatiske ordningen igjen, men heller bygger opp en ny ordning i Brønnøysund. Det vil ikke gi bedriftene svar før om tre-fire måneder, hevder hun.

Kaltenborn viser til opplysningene regjeringen kom med på en pressekonferanse i dag, der det ble anslått at den nye søknadsportalen, som nå skal utvikles av Brønnøysundregistrene, først kan startes opp i løpet av januar 2021. I praksis vil mange bedrifter ikke få vite om de får hjelp før i februar eller mars 2021.

– Den ordningen vi hadde frem til august sikret mange likviditeten for videre drift, i stedet for å permittere ansatte mer enn strengt nødvendig. Dersom vi skal ta finansministeren på ordet, er det vanskelig å forstå hvorfor man ikke gjenopptar denne kompensasjonsordningen, men skal bygge en ny, sier Kaltenborn.

Den nye kompensasjonsordningen skal dekke en del av de faste kostnadene for bedrifter som har tapt 30 prosent av omsetningen, eller mer.

NHO Service og Handel anslår arbeidsgiverperioden ved permitteringer som den koronautgiften som svir mest.

– Det ville hjulpet hvis disse bedriftene fikk noe kompensasjon for at de nå må betale lønn inntil 24 dager etter at permitteringene er varslet, mot 4 dager i vår, sier Kaltenborn.

De 24 dagene skriver seg fra 14 dagers varslingsplikt ved permittering, og ti dagers arbeidsgiverperiode.