Frikjent for vold mot vekter

Det var i romjula i fjor at mannen tidlig i 20-årene var passasjer på 54-bussen langs Frysjaveien i Oslo. Han kunne ikke vise gyldig billett da en vekter gjennomførte billettkontroll.

– Retten legger til grunn at vekteren ba tiltalte om å vise billetten sin, og at han da svarte med å si at han ikke hadde noen billett. Han nektet også å fremvise legitimasjon, og oppga et navn som vekteren ikke fikk treff på i sitt system. Vekteren informerte derfor tiltalte om at han måtte sitte på til endestasjonen hvor politiet ville møte ham.

Dette kommer frem i en fersk dom fra Oslo tingrett, hvor det videre opplyses at tiltalte ba om å få lov til å forlate bussen.

– Vekteren holdt ham igjen. Da tiltalte sa til vekteren at han ikke kunne gjøre det, viste til vekteren til yrkestransportlovens paragraf 33. annet ledd, heter det i dommen.

– Brukte makt

Ut fra opplysninger som kom frem under hovedforhandlingen, sammenholdt med ulike politiforklaringer, legger tingretten til grunn at vekteren blokkerte tiltalte inne i en av bussens sittegrupper.

– Tiltalte prøvde å komme seg forbi vekteren to ganger før han brukte makt ved å dulte i ham. Den andre gangen dyttet han hardere enn den første. Tiltalte ble som følge av tilbakeholdelsen sintere og sintere for hver holdeplass bussen stoppet på. Han var tydelig misfornøyd og romsterte i lommene sine. Tiltalte følte seg urettferdig behandlet, heter det i dommen.

Oslo tingrett slår fast at vekteren dyttet tiltalte inn mot veggen og opp mot taket. Det gjorde at sistnevnte ble stående med ryggen i en bue, presset inn mot veggen og opp mot taket. Vekteren brukte kroppen sin til dette, og har forklart at dette ble gjort for å hindre tiltalte i å få stor plass rundt seg. I den forbindelse er det en felles forståelse fra alle involverte om at tiltalte tok et grep rundt vekteren, og at han ikke slapp før andre kom vekteren til unnsetning. Vitner har forklart at tiltalte roet seg ned etter dette.

I dommen går det frem at Oslo tingrett ikke er i tvil om at tiltalte holdt vekteren med såkalt hodelås/kyllinggrep. Det slås også fast at vekteren brukte makt mot tiltalte for å hindre ham i å gå av bussen.

– Ikke uforholdsmessig

Tiltaltes forsvarer argumenterte med provokasjon under hovedforhandlingen etter at tiltalte erkjente straffskyld for vold mot vekteren.

– Retten har kommet til at den forutgående kroppskrenkelsen begått av vekteren var rettstridig fordi vektere, i henhold til yrkestransportlovens paragraf 33 annet ledd, ikke har tilbakeholdsrett – og at tiltaltes reaksjon er en kroppskrenkelse som oppfyller lovens krav til den gjengjeldende handling, heter det i dommen, som videre slår fast:

– Retten er også kommet til at tiltaltes gjengjeldende handling – å holde fast vekteren – ikke var uforholdsmessig og dermed er straffri, heter det i dommen. Det poengteres i den forbindelse at ingen av partene fikk vondt eller ble skadet i basketaket – og at tiltaltes handling ikke var grovere enn det vekteren hadde utsatt ham for.

En av de to meddommerne i saken mener imidlertid at tiltaltes handling var grovere enn den rettsstridige tilbakeholdelsen, og at kroppskrenkelsen derfor ikke kan lates straffri. Rettens flertall er uenig i dette.

Høyesterettsdom

Oslo tingrett støttet seg til en fersk høyesterettsdom i spørsmålet om straffrihet. Tidligere i år slo Høyesterett fast at tilbakeholdsretten etter yrkestransportlovens paragraf 33 annet ledd krever at vekteren har bistand fra en ansatt i transportørselskapet. Det var ikke tilfelle under basketaket på 54-bussen.

Under hovedforhandlingen erkjente tiltalte at han i forbindelse med tilbakeholdelsen kom med trusler, deriblant drapstrusler, mot vekteren. Disse er han ikke frikjent for.

Oslo tingrett har dømt mannen til å gjennomføre samfunnsstraff i 30 timer i løpet av en gjennomføringstid på 120 dager. Dette er en samlet straffereaksjon for truslene mot vekteren og kriminelle forhold han ble dømt for i fjor vår.