– Vekteropplæring på rettssikkerheten løs

Politiets Morten Haukeland er svært kritisk til hvordan det nå ligger an til at den fremtidige ordensvaktopplæringen blir. (Foto: Even Rise)

Når du oppsøker et utested i fremtiden, vil det være tilfeldig om du møter et vaktkorps med vekterutdannelse eller ordensvakter som kun har en svært begrenset opplæring.

Dette på tross av at den nye vaktvirksomhetsloven kom for å styrke publikums rettssikkerhet i møte med vekterne. Det legges nå opp til et langt lavere utdanningskrav for ordensvakter i egenvakthold sammenlignet med den utdanning som vektere i samme jobb må gjennom.

– Publikums rettssikkerhet blir truet og ikke styrket, sier etterretningskoordinator Morten Haukeland ved Sentrum politistasjon i Oslo.

– All statistikk og erfaring tilsier at det bør stilles minst like store krav til utdannelse for ordensvakter som for vektere. Skal ordensvaktene klare å utføre alle arbeidsoppgavene som de er pålagt gjennom vaktvirksomhetsloven, kan ingen mene at det er noen fornuft i at utdannelsen skal differensieres, legger han til.

Slik det ligger an nå, blir ordensvaktopplæringen for egenvakthold cirka en tredel av den opplæringen en vekter må gjennom.

- Den begrensede ordensvaktutdanningen gjelder kun for utesteder og arrangører som driver egenvakthold. Ordensvakter som leies ut i form av ervervsmessig vaktvirksomhet må ha full vekterutdanning, understreker seniorrådgiver Bjørn A. Helland i Politidirektoratet.

– Arbeidsoppgavene som skal utføres er de samme for ordensvakter i egenvakthold som for vektere som utøver ordensvakttjeneste. Derfor blir det galt å ikke stille de samme kravene til dem som driver egenvakthold som til dem som er innleide ordensvakter. Begge kategoriene skal utføre identiske arbeidsoppgaver, og må forholde seg til nøyaktig de samme forpliktelser og rettigheter for øvrig. Alt dette krever høy kompetanse. Det finnes ingen argumenter for at disse to yrkesgruppene skal kunne møte på jobb med ulikt kompetansekrav, sier Haukeland.

– Hovedhensikten med revideringen av den gamle vaktvirksomhetsloven er blant annet å ivareta rettssikkerheten til det norske folk i møte med vekterne. Jeg mener som sagt rettssikkerheten for den som møter en ordensvakt i egenvakthold vil være svekket sammenlignet med for den som møter en vekter med langt bredere utdannelse, legger han til.

Frem til nå har politiførstebetjenten vært sjef for etterretningsavdelingen ved Sentrum politistasjon i Oslo. I den jobben har han, gjennom en av mange arbeidsoppgaver, fulgt byens ordensvakter tett.

Etter ferien tar han fatt på en nyopprettet funksjon som etterretningskoordinator. Primæroppgaven i denne stillingen blir på heltid å følge opp vakt- og sikkerhetsbransjen gjennom blant annet samarbeid, dialog og kontroll.

Dersom omfanget på den fremtidige ordensvaktutdanningen for egenvakthold blir som Justisdepartementet initierer, vil den ifølge Bjørn A. Helland begrense seg til 32 timer i tillegg til en avsluttende eksamen. De 32 timene fordeler seg slik: Juss (4) – praksis (4), ordensvaktens arbeidsoppgaver, rolle, service og sikkerhet (4) – praksis (8), etikk og rollekonflikt (1), narkotika og partydop (1), førstehjelp (1), brannvern (2) – praksis (7).

Til sammenligning er det meningen at fremtidens vektere skal gjennomgå et utdanningsløp på 65 timer teori og 45 timer praksisopplæring, som toppes med en seks timer lang eksamen. Omfanget på denne utdannelsen er overraskende nok omtrent tilsvarende som i dag.

I utgangspunktet var det meningen at utdannelseskravet for vektere og ordensvakter i egenvakthold skulle bli identisk. Men etter påtrykk fra utelivsbransjen, slo Justisdepartementet fast at ordensvakter i egenvakthold fortsatt skulle kunne godkjennes med en langt simplere utdannelse.

– Det opprinnelige forslaget til vekterutdanning var egentlig på cirka 170 timer, men etter påtrykk utenfra har Justisdepartementets redigering endt med en nedjustering til 65 timer teori og 45 timer praksis. Noe av teorien kan kanskje studeres på egenhånd, men dette er det foreløpig ikke tatt stilling til, sier Helland.

Bjørn A. Helland. (Foto: POD)

En av dem som blir provosert over nedjusteringen er Runar Karlsen som representerer sikkerhetsbransjen gjennom sin stilling som fagsjef i NHO Service:

– Dersom dette er tilfelle, har arbeidet med å styrke opplæringen vært bortkastet i en rekke instanser de siste årene. På vegne av bransjen blir jeg forbannet hvis det nå kommer utdannelseskrav som ikke er utvidet sammenlignet med de gamle. Vi i bransjen har hele tiden vært klare på at vi ønsker utvidet kompetansekrav for vekterne. Det var jo faktisk hele forutsetningen for forskriftsendringen, sier han.

Politidirektoratet er av Justisdepartementet bedt om – så fort som mulig – å konkludere med hva som skal bli pensum, hvordan opplæringen skal gjennomføres og hvilke rammer som skal gjelde for øvrig. Nevnte antall timer for begge utdannelsene er med andre ord godkjent av departementet, og ligger altså som føring for hva Politidirektoratet endelig skal bestemme. Bjørn A. Helland understreker at det kan skje mindre justeringer underveis.

– Det ble lagt et visst grunnlag da vi jobbet med dette for tre år siden, men som kjent ble arbeidet da utsatt. Med utgangspunkt i det pålegget vi nå har om å iverksette, så regner jeg med at vi tar opp igjen arbeidet for fullt rett etter sommerferien. Men vi er også helt nødt til å få datasystemer og et komplett vekterregister på plass før den nye vekter- og ordensvaktutdanningen settes ut i livet, sier Helland.

Fagsjef Runar Karlsen i NHO Service støtter Morten Haukelands frykt for at publikums rettssikkerhet blir svekket dersom ordensvakter i egenvakthold - med færre opplæringstimer - skal kunne utøve identiske arbeidsoppgaver som ordensvakter med full vekteropplæring.

– Intensjonen med vaktvirksomhetsloven er å heve rettssikkerheten til det norske folk i møte med vektere. Da bør det være slik at folk skal kunne stole på at alle vektere og ordensvakter har samme utdanning, sier Karlsen.

Ifølge tall fra Oslo legevakt er ordensvakter den yrkesgruppa som er mest utsatt for vold på jobben.

Runar Karlsen, fagsjef i NHO Service. (Foto: Even Rise)

– Det tilsier at ordensvaktene bør være skjerpet til å håndtere konfliktsituasjoner på en bedre måte enn vi ser i dag. Bransjen mener at større krav til utdannelse er et viktig tiltak i så måte, sier Runar Karlsen.

– Jeg forstår ikke at noen tør å overlate vaktholdet ved et utested til noen som ikke har fullverdig vekterutdannelse. Mye står på spill der berusede folk samles. Konfliktnivået kan bli høyt, risikoen for skader som utløser førstehjelpsbehov er konstant og utfordringene med evakuering ved eventuelt branntilløp er mange. Dette er noen av en lang rekke sikkerhetsrisikoer som lurer under overflaten på de fleste utesteder. Gjestene skal kunne føle seg trygge på at ordensvaktene skal klare å håndtere disse, sier Haukeland.

- Ut fra det nivået vi ser på en rekke ordensvakter som utfører egenvakthold, blant annet når det gjelder pålagt rapportering til politiet, bør utdanningsnivået heves betydelig fra dagens nivå, sier Haukeland.

– Det er uforståelig for oss hvilke fagområder som er mindre viktig for ordensvakter sammenlignet med for vektere. Det er åpenbart at det må kuttes i undervisningen for ordensvakter i egenvakthold, og vi kan ikke forstå hvor man finner det forsvarlig å gjøre slike kutt. Kommunikasjon, konflikthåndtering, juss, førstehjelp, brannvern, skjenkebestemmelser og rapportering er blant temaene som vil måtte reduseres vesentlig, og det er vi svært betenkt over - all den tid ordensvaktene ikke bare er en svært utsatt yrkesgruppe, men også en yrkesgruppe med særdeles stort ansvar. Vi mener at folks trygghet og rettssikkerhet vil stå på spill hvis ikke de to yrkesgruppene sidestilles. Her handler det om sikkerheten til ordensvakter, utestedenes øvrige ansatte og ikke minst gjestene. Bare for å nevne noe, sier Runar Karlsen.