Du er her

Vanntåke møter eldrebølgen

Sprinkling er lite utbredt i vanlige boliger. DSB undersøker om lett monterbare slokkeanlegg kan være et alternativ.
Av Anonym
Publisert 13.03.2007 14:40

Bakgrunnen er å finne tiltak som kan bedre personsikkerheten for personer som trenger hjelp til å evakuere sitt eget hjem. Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) inviterte nylig, med deltakelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), til en demonstrasjon av slike slokkeanlegg.

- Helsemyndighetene har som mål å gi flere personer med pleie- og omsorgsbehov hjelp i sitt opprinnelige hjem i stedet for å plassere dem i institusjon. Dette gjør at vi får flere og flere som trenger assistert rømning i eneboliger, flermannshus, boligblokker og leiegårder, forklarer Jan-Tore Dilling i VIB.

- Vi blir flere og flere eldre i samfunnet og bor også lenger hjemme. Dette vises tydelig på dødsbrannstatistikken. Over halvparten av dem som omkommer i brann er over 60 år, utdyper han. Eldre over 70 har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre.

- Skal brannsikkerheten være den samme som i andre boliger, må det iverksettes flere brannverntiltak der det bor personer med pleie- og omsorgsbehov. Dette er en utfordring for kommuner og andre som har ansvaret for sikkerheten til personer som ikke kan rømme uten assistanse.

Farlig korte marginer

- Når det først begynner å brenne, har du liten tid på deg, opplyser Terje Olav Austerheim i DSB.

- Hvis en brann i et ordinært rom ikke detekteres og håndteres raskt, vil den som regel overtenne etter tre til fem minutter. Da er det omtrent ingen mulighet for å overleve.

- Brannvesenet har normalt en utrykningstid til en bolig på 10-12 minutter. Det vil i mange tilfeller være for sent. Hvis den som bor i boligen ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd, må det enten være vakt på stedet som kan gi rask assistanse eller det må finnes et automatisk slokkeanlegg som hindrer brannutviklingen, anbefaler han.

Eldre svært utsatt

- Dødsbrannstatistikken har svingt litt opp og ned de siste årene, men vi tror den vil øke fremover. Årsaken er at det blir flere eldre i samfunnet og at stadig færre velger å bo på institusjon.

- De som bor hjemme er en utfordring, fordi de kan ha vansker med å rømme eller håndtere en brann. Det er satset 40 milliarder kroner på omsorgsboliger og institusjoner her i landet. Men en undersøkelse vi foretok i 2003, viste at nesten 80 prosent av disse bygningene ikke tilfredsstilte kravene til brannsikkerhet for eldre. For disse kan vakthold og/eller sprinkling kan være en løsning. Senere undersøkelser viser at det fortsatt er mange kommuner som har omsorgsboliger med for dårlig brannsikkerhet, sier Austerheim.

Vanntåke i testfasen

Sprinkleranlegg drar gjerne med seg en del monteringsarbeid og blir tradisjonelt installert i bygninger med flere boenheter. Når bare én enkelt boenhet skal sikres, kan det være et alternativ å installere det som går under den foreløpige betegnelsen lett monterbare/flyttbare slokkeanlegg. Slike anlegg er nylig testet av SINTEF NBL på oppdrag fra DSB med godt resultat. Men hvor godt fungerer de egentlig?

Håpet er at slike anlegg gi minst like god sikkerhet i enkeltvise boenheter som sprinkleranlegg. De lett monterbare/flyttbare slokkeanleggene er imidlertid en nykomling. Faktisk nesten en nyhet på verdensmarkedet:

- For bare tre år siden fantes det ikke slikt utstyr, utdyper Trond Dilling i DSB. Men det kommer. Det viktigste kravet vi må stille til et slokkeanlegg, er at den personen som befinner seg i rommet, skal ha mulighet til å overleve. Derfor må anleggene varsle allerede når det ulmer, slokkemidlet må utløses tidlig og det må virke helt til trenet personell kan komme til unnsetning.

- Vi vet fra før at boligsprinkling er i stand til å opprettholde levelige forhold i brannrommet. Et riktig dimensjonert vanntåkeanlegg må kunne ivareta personsikkerheten minst like godt. Det trenger ikke nødvendigvis å slokke brannen, men det må kunne holde den i sjakk i minst 15-20 minutter, altså til trenet personell eller brannvesenet kommer.

DSB skal utarbeide funksjonsbeskrivelse

Teknologien bak sprinkleranlegg er 100-150 år gammel og velkjent, mens vanntåkemetoden nærmest må sies å være i sin barndom.

- Det finnes foreløpig lite dokumentasjon på at vanntåke fungerer i alle typer bygninger på land, opplyser Trond Dilling. Vanntåke er testet, er godt dokumentert og har vært benyttet på skip i mange år. Men internasjonale standarder er på vei.

- De sentrale brannvernmyndighetene i Norden skal nå sette opp en felles anbefaling av funksjoner og testmetode for slike anlegg. Underveis må vi stille oss spørsmål om slokkeeffekten og bruksområdet. Boligeier må på sin side stille spørsmål ved om anlegget skal kunne slokke brannen eller bare holde den i sjakk, og hvor mye vann som er til rådighet.

Vanntåke løser ikke alt

Dilling understreker at lett monterbare/flyttbare anlegg først og fremst er aktuelle for eneboliger og enkeltvise leiligheter.

- I større bygninger, der det er mange boenheter med eldre mennesker, er det nok fortsatt kun sprinkler som gjelder.

- Et sprinkleranlegg avgir typisk 60 liter vann i minuttet, mens et vanntåkeanlegg kan være effektivt fra 10 liter og oppover, avhengig av produsentens dyseløsning. Er vanntåken likevel tilstrekkelig til å slokke en brann?

- Det primære med disse lett monterbare/flyttbare slokkesystemene, er at brannen skal holdes i sjakk inntil hjelp ankommer, svarer Dilling. Tidlig og fullstendig slokking er selvfølgelig et mål for den videre utviklingen av slokkesystemene.

DSB har for øvrig ingen godkjennelsesmyndighet over de anleggene som finnes i dag. Det er leverandøren selv som må dokumentere dem. Derfor kan det være en idé å vente med et eventuelt innkjøp til en felles nordisk anbefaling er utarbeidet i samarbeid med SINTEF NBL. Som minimum bør du være i stand til å vurdere leverandørens dokumentasjon og om anlegget passer dine behov.

Flere leverandører

VIB i samarbeid med DSB inviterte i november til et fullskalaforsøk med lett monterbare/flyttbare slokkeanlegg. Tre leverandører stilte opp på demonstrasjonen:

*          Q-fog: Et svenskutviklet system der alt er samlet i én enhet. Systemet krever tilkopling til strøm, mens vann er innebygget i enheten. Det løser automatisk ut når det detekterer røyk og/eller varme (valgfritt). Se www.qfog.se

*          VID APS: Et danskutviklet system som krever tilkopling til vann. Det løser automatisk ut når det detekterer røyk og temperaturøkning. Se www.vidaps.dk

*          WME Fire Fighting Systems: Et norskutviklet system som krever tilkopling til vann. Det løser automatisk ut når det detekterer røyk og temperaturøkning. Se www.wme.no

Og hvordan gikk det?

Demonstrasjonen var meget populær med 80 deltakere fra kommunal og privat eiendomsforvaltning, redningsetatene, bransjefolk og andre interesserte. Den lokale Idéfagskolen var hyret inn til å fotografere og filme testene fra en rekke forskjellige vinkler. I tillegg stilte journalister fra flere medier, deriblant NRK.

VIB hadde fått tillatelse til å benytte et gårdstun med gamle trebygninger, som uansett skulle rives. De tre testene foregikk i forskjellige rom. Det ble lagt en brennende opptenningsbrikett i samme type seng som brukes på norske sykehus. Brannen ble oppdaget innen et par minutter, eller omtrent idet flammen var én desimeter høy.

Utstyret fra Q-fog klarte kun å holde brannen i sjakk - med en del røykutvikling - mens de to andre anleggene slokket brannen i løpet av få sekunder. Etter testen informerte Q-fog om at takhøyden var for lav for det utstyret som var installert.

Det har forekommet en del diskusjon i etterkant av demonstrasjonen, og Q-fog har måttet tåle kritikk for at de ikke informerte om dette før testen.

Spennende muligheter

Meningen med demonstrasjonen var ikke å kåre en vinner og en taper, men å illustrere hvordan denne type slokkeanlegg kan øke brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre.

Å gjennomføre slike tester i all offentlighet medfører en viss risiko, idet du aldri kan vite resultatet med 100 prosent sikkerhet. Det er derfor litt synd om diskusjonen skulle avspore det flotte initiativet som DSB har tatt for å vurdere nye typer slokkeanlegg for enkeltvise boenheter. Glemmes skal heller ikke VIB, som hadde gjort en kjempeinnsats for å få det praktiske til å gå på skinner under demonstrasjonen. Alle de tre leverandørene har for øvrig spennende produkter og vi føler oss sikre på at også Q-fog vil komme sterkt tilbake.

En fjerde og siste test viste tydelig hva som skjer når en brann ikke håndteres: Her brant bygget ned til grunnen. Hadde huset vært bebodd av noen som ikke kunne ta seg ut på egen hånd, ville resultatet vært gitt.

- DSB kan selvfølgelig ikke anbefale ett anlegg fremfor et annet, oppsummerer Trond Dilling. Selv om enkelte av dagens vanntåkesystemer trenger mer utvikling, spesielt på totalkonseptet, mener vi absolutt at dette er en vei å gå. Resultatene er lovende.

- Men husk, avslutter han: Lett monterbare/flyttbare slokkesystemer må ikke brukes som en erstatning for dårlige bygningskonstruksjoner eller der sprinkleranlegg kreves!