Du er her

Vårt sårbare samfunn

Kåre Willoch er lite imponert over hva myndighetene har fått til for beredskapen i Norge.
Av Anonym
Publisert 06.05.2008 22:45

I år 2000 la det såkalte Sårbarhetsutvalget fram sin innstilling om beredskapssituasjonen her i landet, og foreslo en rekke tiltak for å bedre den nasjonale sikkerheten.

Kåre Willoch var leder for utvalget, og Aktuell Sikkerhet har stilt Willoch spørsmålet: Hva har skjedd med beredskapen i Norge i årene etter at justisministeren fikk innstillingen på bordet?


Willoch er lite imponert 

Den politiske nestorens svar er nedslående: Willoch er mildt sagt ikke imponert over det myndighetene har fått til.

Last ned magasinet og les intervjuet her 

Han er redd for at det norske samfunnet er blitt mer sårbart istedenfor mer robust. Svært lite av det Sårbarhetsutvalget foreslo, er tatt til følge.

Dette gjelder ikke minst den nasjonale organiseringen av sikkerhetsarbeidet. Sårbarhetsutvalget foreslo å samle alt ikke-militært sikkerhets- og beredskapsarbeid i et eget departement.


Mer pulverisert ansvar enn noensinne

Hva har skjedd? Jo, beredskapsarbeidet er mer spredd og ansvaret mer pulverisert enn noensinne. Tilsyn og direktorater med ansvar for beredskap og sikkerhet på ett eller annet område er nå å finne fra Bodø i nord til Lillesand i sør.

Med andre ord: En overdreven geografisk og organisatorisk spredning, istedenfor det motsatte.

– Det er på det organisatoriske planet det svikter mest, understreker Willoch.


Samordner ikke sikkerheten

Det offentlige makter rett og slett ikke å ta det overordnede grep som må til for å samordne sikkerheten i samfunnet bedre. Og truslene som møter oss, er ikke blitt færre eller mindre med årene.

Krigen mot terror i andre deler av verden skaper ringvirkninger i vestlige land, noe vi dessverre har kunnet bivåne både i Madrid og London.

Vårt engasjement i andre deler av verden, som for eksempel Afghanistan, har stilt oss i skuddlinjen for terrorister. Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble skutt og drept under hotellangrepet i Kabul i januar.

Cyber crime – datakriminalitet – inntar stadig nye former, og klimaendringene på jorden fører til en mer sårbar infrastruktur. Vi kan ikke lenger stole på en sikker vann- og strømforsyning.


Nordmenn har likevel et godt inntrykk 

Likevel har den norske befolkning et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser, og mener at myndighetene vil håndtere ulike krisesituasjoner på en god måte, skal vi tro Nasjonalt beredskapsbarometer 2007, det sjuende Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet på like mange år.

DSB har siden 2002 også gjennomført en årlig undersøkelse om samfunnssikkerhet og beredskap i landets kommuner. Tallene her viser at grunnberedskapen i Norge er god.


Mange har gjennomført ROS-analyser 

Stadig flere kommuner har fått på plass en plan for kriseledelse, og det øves mer og bedre. To av tre kommuner har dessuten gjennomført ROS-analyser i løpet av de siste fire årene. ROS-aktiviteten er høyest innen sektorene helse- og sosial, vann og avløp samt brann- og redningstjenesten.

Naturkatastrofer oppgis som hyppigste årsak til at kommuner har etablert en krisestab. La oss håpe at alle beredskapsaktivitetene som skjer på lokalplanet også gir gjenlyd i den nasjonale maktens korridorer.

"