Thon-selskap må betale gullsmed millionerstatning

(Artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Aktuell Sikkerhet)

Sikkerhetssjef Ola Stavnsborg i Olav Thon Gruppen tror dommen tvinger frem endrede kontrakter både mellom utleier og leietaker, og mellom vaktselskapene som mottar alarmer og deres kunder.

– Vi må rett og slett vurdere hvordan våre egne alarmanlegg monteres og hva vi skal kalle dem. Slik vi tolker dommen fra Frostating lagmannsrett, vil absolutt alle som eier en alarm i fellesarealer være delansvarlig for inventar og verdier inne i lokalene til leietakerne, sier Stavnsborg til Aktuell Sikkerhet.

Innbruddet hos gullsmeden på Amfi Moa – Norges største kjøpesenter – i Ålesund skjedde i 2014, og to menn er senere dømt for forbrytelsen. Dommen mot de to påla dem «in solidum» å betale gullsmeden erstatning på 1.935.000 kroner. Beløpet er ikke betalt.

Gullsmeden har derfor saksøkt eieren av Amfi Moa, som han leier butikklokaler av, for å få dekket sitt økonomiske tap.

Han hadde ikke forsikring på forretningens varebeholdning. Han hadde heller ikke alarm i sine egne lokaler fordi han anså det som unødvendig da senteret var sikret med alarm.

På tross av at det i leiekontrakten blant annet står at leietaker selv skal forsikre egne varer, har lagmannsretten sett bort fra dette. Grunnen er at denne plikten ikke håndheves, at mange andre heller ikke har egen forsikring – og at gullsmedens eventuelle forsikringsselskap uansett kunne søkt regress hos Amfi Drift.

Amfi Drift AS er, i tillegg til erstatningen på 1.058.000 kroner til gullsmeden, også dømt til å betale gullsmeden cirka 70.000 kroner i saksomkostninger.

I dommen fra lagmannsretten går det frem at innbruddstyvene rekognoserte grundig, og at de maskerte sensoren i gangen utenfor gullsmeden. Dette ga tyvene anledning til å ta seg inn i bygningen uten å utløse alarmen.

Maskeringen ble avslørt i form av et lydsignal da alarmanlegget ble koblet til ved stengetid kvelden før innbruddet skjedde. Lagmannsretten slår fast at en ansatt ved Amfi Moa koblet ut den aktuelle sensoren med konklusjon om at den var utløst som følge av en teknisk svikt. Det kom heller ingen telefon fra Nokas sin alarmsentral, noe som var vanlig ved sabotasjealarmer. Dette skyldes ifølge lagmannsretten at alarmen aldri ble registrert der.

– Hendelsesforløpet etablerer et ansvarsgrunnlag for Amfi Drift. Dette gjelder uansett om årsaken er at det er utvist brukerfeil fra selskapets ansatte som gjorde det mulig for tyvene å sabotere alarmanlegget, eller det skyldes at det var mangelfulle rutiner med hensyn til hvordan denne type hendelser skulle håndteres, heter det i dommen – som videre slår fast:

– Leietakerne måtte kunne stole på at det alarmanlegg de betaler for til enhver tid var fullt operativt. I motsatt fall burde leietakerne ha krav på varsel om det. Svikten lå på mangelfulle rutiner og/eller at kunnskapen om anlegget var mangelfull. Med forbehold for manglende varsling til alarmsentralen hos Nokas, er det ikke noe annet som tyder på teknisk svikt ved anlegget. Amfi Drift har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.

– Konsekvensen av denne dommen er at alle, både små og store som leier ut lokaler hvor det er skallsikring i form av alarm og/eller alarm i fellesarealer, påføres et ansvar svært få er klar over, sier Ola Stavnsborg til Aktuell Sikkerhet.

– Olav Thon Gruppen har cirka 4.000 alarmsensorer i flere enn 100 kjøpesentre. Lagmannsretten legger til grunn at hver eneste sensor i et kjøpesenter skal kontrolleres dersom det varsles teknisk feil. Det forutsettes også at samtlige leietakere i kjøpesenteret hvor feilen oppstår skal varsles dersom utbedring ikke skjer umiddelbart. Det siste vil etter min mening medføre usikkerhet, samtidig som det vil være en sikkerhetsrisiko å spre et slikt budskap, legger han til.

Stavnsborgs risikovurdering ved tekniske feil, ikke ved sabotasje, i enkeltsensorer har vært at disse for kortere perioder kan stå utilkoblet, da det anses som liten sjanse at tyver treffer nettopp denne detektoren blant de cirka 4.000 øvrige som virker.

– Som følge av mange ulike alarmsystemer, har det vært umulig for oss å lage en helt optimal instruks. Nå må vi i første omgang lage nye rutiner sammen med alarmleverandøren. På sikt er målet å bruke ett selskap, ett system og en type programvare i sentrene våre når det gjelder henholdsvis adgangskontroll, innbruddsalarm og ITV, sier Stavnsborg.