Du er her

Stjal på jobben for å betale puppe-gjeld

Unge ansatte med kredittkortgjeld og forbrukslån er en trussel for handelsnæringen. Der oppdages stadig flere tyverier og underslag begått av egne ansatte uten styring på egen økonomi.
Av Even Rise
Publisert 06.05.2015 12:45

Roger Stubberud fra Procope presenterer i formiddag trendrapporten utarbeidet for Skan-kontroll (Foto: Even Rise).

Varehandelen uroes av unge ansatte med ukontrollert privatøkonomi!

– Det er mange triste skjebner blant yngre som ikke har kontroll på sin egen økonomi. Årsakene til at de opparbeider kredittkortgjeld og lån som de må stjele for å betjene, er mange. Det kan være alt fra jenter som låner penger for å fikse puppene sine, til alenemoren som ukritisk bruker kredittkort for å få endene til å møtes. Mange kommer også i et uføre fordi de gir etter for både mote- og kroppspress generelt. Varehandelen har merket seg flere saker hvor dårlig økonomistyring har vært en medvirkende årsak til at ansatte stjeler eller underslår fra arbeidsgiveren sin, sier analytiker Roger Stubberud til Aktuell Sikkerhet.

På vegne av Skan-kontroll har han gjennom analyse- og rådgivningsselskapet Procope utarbeidet en trendrapport for kriminalitetsutviklingen i den norske handelsnæringen. Cirka 370.000 mennesker er sysselsatt i denne. Stubberud har hovedfag i kriminologi og realiserte Procope etter 15 år i politiet.

– Et konkret eksempel er ei jente som ble tatt for underslag på jobben sin. I sikkerhetssamtalen med henne i forbindelse med saken kom det frem at kroppspresset hadde blitt for stort og at hun hadde pupper hun ikke var fornøyd med. Etter å ha gjennomført kosmetisk inngrep på puppene, satt hun igjen med gjeld hun ikke klarte å betale. Dermed ble fristelsen for stor til betale denne med utbytte av verdier stjålet fra arbeidsgiveren. Dette er bare ett eksempel jeg kom borti i analysearbeidet som er grunnlag for analyserapporten, sier Stubberud til Aktuell Sikkerhet.

Roger Stubberud (Foto: Even Rise)

Noe av det som overrasker Stubberud i funnene han har gjort, er konsekvensen som varehandelen opplever av «kjøp nå, betal senere-generasjonen». Mange av kildene hans blant overordnede og sikkerhetssjefer i varehandelen, er urolige over utviklingen. Han poengterer at det også i begrepet ansatte er inkludert mellomledere og ledere. Også de to sistnevnte gruppene er sterkt representert når arbeidsgivere opplever at folk i egne rekker stjeler som følge av privat økonomikrise. Hele 40 prosent av alle som avsløres er i slike posisjoner.

– Det er økt bekymring over utviklingen der stadig flere unge går inn i arbeidslivet med stor gjeld. Ulike sikkerhetssjefer fra forskjellige bransjer i varehandelen melder om en økning i lønnstrekk hos ansatte på grunn av dyre forbrukslån. Dette er lån som ofte har gått til å kjøpe eksklusive merkeklær, mobiltelefoner og vesker, og som gjerne ender med inkasso. Det er indikasjoner på at flere personalsaker har direkte sammenheng med den ansattes økonomiske problemer knyttet til høyt forbruk, heter det i trendrapporten.

Den støttes av tall fra blant annet Finans Norges husholdningsundersøkelse fra høsten 2013. Denne viser at én av fire unge under 30 år har problemer med å betale regningene sine.

– Samtidig har, ifølge inkassotall samlet inn fra Bisnode, 28.315 unge mellom 18 og 26 år en eller flere betalingsanmerkninger. En undersøkelse fra Nordea viser at norsk unge er kjappere ute med kredittkort enn i Sverige og Danmark. Hele 28 prosent i aldersgruppen 22 til 25 år har forbrukslån. For aldersgruppen fra 26 til 29 år gjelder det 30 prosent, sier Stubberud.

– Dette er betenkelig. Det skal bli interessant om det i fremtiden slår ut i ytterligere underslag og svinn fordi ansatte må dekke egen gjeld som de ikke klarer å håndtere på lovlig vis. Lønnstrekk er ofte starten, og fortsettelsen ender fort for mange i kriminalitet, sier Stubberud.

I trendrapportens oppsummering slås det fast at stadig flere ansatte og ledere i varehandelen generelt har forbruksgjeld de sliter med å betale, men at det spesielt gjelder de yngre. Bransjene som anses å være mest utsatt for langfingrede medarbeidere, er de med utstrakt bruk av varierende priser og kontantomsetning.

– Når det gjelder de eksterne truslene, så varierer de etter bransje og geografisk plassering. Mest utsatt i omfang er dagligvare- og elektrobransjen. I tiden som kommer forventes også en dreining mot post- og bank i butikk fordi de har overtatt store deler av samfunnets kontanthåndtering, samtidig som de har et langt lavere sikkerhetsnivå enn de tradisjonelle posthusene og bankene, sier Stubberud til Aktuell Sikkerhet.

Skan-kontroll anses å være landets ledende vakt- og sikkerhetsselskap innenfor forebygging og avdekking av svinn i varehandelen. Procope er et datterselskap av Skan-kontroll.

Skan-kontroll har 6500 registrerte forretninger som kunder, hvorav de fleste tilhører en kjede eller et profilhus.

Markedsdirektør Tommy Sæle i Skan-kontroll (Foto: Even Rise)

Metoden for trendrapporten baserer seg både på kvantitativ og kvalitativ metode. Tall og statistikk er hentet fra Skan-kontrolls kunder innenfor dagligvare, elektro, tekstil sport og jernvare, samt annen faghandel. Også aktører som har ansvar for lager og transport er inkludert.

- Selv med et så stort antall kunder vil ikke denne trendrapporten gi et fullstendig bilde av kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen. Til tross for store kjedekunder er det visse geografiske områder hvor kundene er lite representert, heter det i metodebeskrivelsen - som blant annet også forklarer at rapporten baseres på samtaler og intervjuer med interne og eksterne samarbeidspartnere.