Skole-adgangskontroll: – En fallitterklæring

– Det er Undervisningsbygg som har valgt den løsningen vi nå tar i bruk, sier rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Oslo.

Det var Aftenposten som først fortalte om innføringen av adgangskontrollsystem. Hensikten er å hindre uønskede elementer i å ta seg inn. Det ble i avisen presisert at dette blant annet gjelder elever fra andre skoler, men også personer og gjenger som kun kommer for å lage bråk.

– En fallitterklæring for Oslo kommune, utdanningsetaten og politiet. Det forebyggende arbeidet har sviktet helt, kommenterte Kåre Ellingsen på Facebook, og viste til Aftenposten-artikkelen.

Han ble i fjor hedret med Ospa-prisen for «Fremragende intern leder for sikkerhet», og har til daglig sikkerhets- og beredskapsansvaret for Akershus fylkeskommune. Dette omfatter blant annet 34 videregående skoler og to folkehøgskoler. Han understreker at han ikke kjenner mer til innføringen av adgangskontrollen ved Bjørnholt videregående skole enn det han har lest i media.

– Eksterne konflikter løses ikke med adgangssperrer, men adgangssperrene kan forflytte konfliktene til andre arenaer. Heller ikke interne konflikter løses med slike tiltak, all den tid de involverte vil ha adgang til samme skole. Når det gjelder trusler, så er i alle fall ikke adgangssperrer noe middel for å stanse den slags aktivitet, slår Kåre Ellingsen fast.

– Jeg stiller meg spørsmålet om det er gjort en grundig sikringsrisikoanalyse etter Norsk Standard 5832 og 5834. Min umiddelbare oppfatning er at man ikke fjerner kilden til uønskede hendelser med adgangssperrer. Riktignok kan faren for hendelser inne på skoleområde reduseres, men de flyttes bare til andre områder, legger han til.

– Vi jobber for å ha et trygt og godt læringsmiljø, og vil stenge ute de som ikke har noe på skolen å gjøre. Dette er et toårig prøveprosjekt. Vi har et stort skolebygg med mange innganger og trenger å kontrollere hvem som er her. Da fungerer en slik form for adgangskontroll, sier rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen.

Hun viser til Undervisningsbygg i Oslo kommune som har investert i adgangskontrollutstyret. Målet er å få adgangsfunksjonen inn i flerbrukskort. Den som mister kortet sitt eller som har glemt det, henvender seg i en betjent resepsjon ved siden av hvor de får hjelp. På kveldstid vil tilsynsvakter bistå de som trenger bistand for å komme seg inn.

– De som trenger erstatningskort etter å ha mistet kortet sitt, kan måtte betale hundre kroner for et nytt, sier hun.

– Har dere for eksempel forsøkt å bruke vektere for å forebygge uønskede hendelser?

– Ja, det har vi. Men som sagt har vi et stort bygg med mange innganger. Derfor trenger vi å ha kontroll på hvem som slippes inn. Skolen har også tre miljøarbeidere og fire rådgivere som jobber intenst for å skape gode relasjoner og et trygt miljø.

Kåre Ellingsen mener adgangskontroll på en skole signaliserer at den norske skolen er utrygg. Han er av den oppfatning at det må ligge gode sikringsrisikoanalyser bak det han karakteriserer som en betydelig begrensning av elevenes adgang til skolen sin.

– Husk, dette er ikke snakk om vanlig nøkkelkortadgang. Dette er en fysisk hindring eller portal som elever, ansatte og brukere må forsere. Dersom det ikke ligger en grundig sikringsrisikoanalyse i bunnen, er det å starte et prøveprosjekt med så «harde» teknologiske tiltak etter min mening helt feil. Sikringsrisikoanalyser er individuelle fra virksomhet til virksomhet. Det kan godt hende at en eventuell sikringsrisikoanalyse på Bjørnholt ville vist at de iverksatte tiltakene faktisk er hensiktsmessig, men uten en slik konklusjon fremstår dette tiltaket som vel «driftig».

– En skole er en institusjon der folk har rett og plikt til å gå, og hvor det skal være normal fri adgang. Hadde Bjørnholt videregående skole vært lokalisert i The Bronx i New York, kunne jeg forstått nødvendigheten av fysiske og synlige tiltak tilsvarende adgangskontroll med sperrer. Helt andre forebyggende tiltak i form av menneskelige og organisatoriske tiltak bør prøves ut først. Adgangskontrollen på Bjørnholt utsetter etter mitt syn ofrene for økt press, mer enn det vises vilje til å ta livet av gjerningsmennenes holdninger på et tidlig tidspunkt, sier Ellingsen.

Aktuell Sikkerhet har vært i kontakt med Bent Buajordet i Undervisningsbygg i Oslo kommune. Han er forvalter for Bjørnholt videregående skole, men ønsker ikke å uttale seg om saken.

Assisterende utdanningsdirektør i Oslo kommune, Dag Hovdhaugen, sier at det ikke gjort noen sikringsrisikoanalyser etter Norsk Standard i spørsmålet om tiltak på Bjørnholt videregående skole. Valget falt på adgangskontroll med kort og kjøretøysperrer.

– Vi har gjort analyser i forhold til hva som er ønskelig å oppnå, nærmere bestemt å kontrollere adkomsten ut og inn av Bjørnholt videregående skole. Tradisjonelt er skoler åpne bygg, og ved Bjørnholt har dette ført til at utenforstående og uønskede personer har tatt seg inn. Valgene våre er tatt ut fra et ønske om å stoppe disse med minst mulig fysisk inngripen, sier Hovdhaugen.

Hovdehaugen sier at Undervisningsbygg og leverandøren Boon Edam har egen sikkerhetskompetanse, men at det ikke utover dette er søkt råd hos andre enn politiet.

– Dette er et prøveprosjekt. Vi hadde en prosess som blant annet omfattet befaring på skolen og kartlegging av problemene de sliter med. Deretter er det gjort vurderinger i samarbeid med Undervisningsbygg, politiet og Boon Edam, sier Hovdhaugen.

Han sier at totalkostnaden for prosjektet er beregnet til cirka fem millioner kroner. Kjøretøysperrene representerer de høyeste utgiftene i prosjektet.