Mens det fortsatt ble lagt ned blomster i Berlin etter lastebil-terroren i desember, ble soldater i Jerusalem rammet av samme type terror (foto: Even Rise).

Siste tids terrorhandlinger: – Selvfølgelig kan dette skje også i Norge

Mens det fortsatt ble lagt ned blomster etter terrordrapene i Berlin, ble mennesker drept og skadet av en tilsvarende lastebilaksjon i Jerusalem lørdag. De mange pågripelsene i begge sakene viser at begrepet soloterrorist ofte brukes feil. Samtidig advares det nå mot lignende terrorhandlinger i Norge.

Publisert

Semitraileren som ble kjørt inn i julemarkedet ved Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche på Breitscheidplatz i Berlin 19. desember, krevde 12 menneskeliv. Flere enn 50 personer ble fysisk skadet. Militærorganisasjonen IS har tatt på seg ansvaret.

De har også tatt på seg skylden for at fire soldater ble drept og 15 soldater ble såret da en lastebil meide dem ned utenfor en buss i Jerusalem lørdag.

Det er, på lik linje med etter lastebilmassakeren i Nice i juli i fjor, også i Berlin og Jerusalem konstatert at begge hendelsene var tilsiktet.

– Selvfølgelig kan dette skje også i Norge, svarer Øyvind Smedsrød på sitt eget spørsmål i en artikkel som er publisert hos Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).

– Nylige terrorangrep viser at det europeiske samfunn er sårbart. Vi har gode etterretningskanaler og velprøvde forebyggende sikkerhetssystemer. Men vår demokratiske åpenhet gjør at vi har valgt å være sårbare, slår han fast.

Smedsrøds artikkel kan leses her hos NSR.

Både under enkelte skyteepisoder den siste tiden, og i forbindelse med lastebilene som er kjørt inn i folkemengder, fremstår det som de tilsiktede handlingene utføres av en person. Disse blir gjerne, blant annet i media, fremstilt som ensomme ulver eller soloterrorister som det kan være vanskelig å oppdage før de slår til.

Dette er en betegnelse som utenriksjournalist Christina Pletten i Aftenposten advarer mot å bruke ukritisk.

I et intervju med henne i TV2 påpekes det at selv om gjerningsmenn utfører handlingene alene, så har det i mange terrorsaker vist seg at vedkommende opererer med hjelpere, har ett nettverk og at det ligger langvarig planlegging bak før voldsutøvelsen finner sted.

– I ettertid kommer det ofte frem informasjon som viser at det står flere personer med varierende grad av engasjement bak terrorhandlinger. Mannen som i fjor sommer kjørte inn i folkemengden i Nice på Frankrikes nasjonaldag, ble tidlig omtalt som en forstyrret ensom ulv. Men etter hvert ble flere og flere arrestert, og det viste seg at handlingen var planlagt gjennom mer enn ett år. Men disse detaljene som kommer frem i ettertid får ikke media alltid med seg, noe som gjør at mange sitter igjen med inntrykk av at det kun var en person som sto bak hver enkelt voldshandling, sier Pletten til TV2.

Flere enn 300 personer ble skadet og nærmere 90 personer ble drept i Nice.

– En terrorist vil alltid forsøke å få mest mulig effekt, og minst mulig risiko ut av en handling. Derfor ser vi nå en tendens til at samfunnet blir angrepet på "nye" måter og i situasjoner der vi har stor sårbarhet. Steder vi ikke har beskyttet oss, skriver Smedsrød i NSR-artikkelen.

Øyvind Smedsrød er seniorrådgiver i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og leder av Sikringsutvalget i NSR.

Powered by Labrador CMS