Securitas tapte arbeidsrettssak

– Rettsprosessen har vært tøff og belastende for arbeidstakerne som reiste sak mot en arbeidsgiver de over svært mange år har vært stolte over og lojale mot, kommenterer advokat Julie Høydal Davik.

Hun er partner i Advokatfirmaet Norman & Co. ANS, og er de to Securitas-ansattes prosessfullmektig på vegne av fagforeningen Lederne.

– Det er med glede vi ser at retten er enig med våre vurderinger, og at det ble gitt medhold på alle punkter. Retten kommer med til dels sterk kritikk av prosessen, vurderingene og opptreden fra selskapets side, legger hun til.

– Gode skussmål

Det var etter at Nokas kjøpte det som var igjen av G4S i Norge i 2014 at Securitas anså det som nødvendig å justere egen organisasjon. Dette var i 2015, og målsetningen var å stå bedre styrket i møtet med markedet etter at landets tre store aktører plutselig var blitt til to. I rettspapirene står det at Securitas ville tilpasse seg det endrede markedet gjennom opprydning i selskapets lederstruktur:

– Lederstrukturen var lite oversiktlig. Arbeidsområdene til ulike ledere var uklare og kunne variere fra region til region. Det var stor ulikhet i avlønning av ledere på ulike nivå og i de ulike regionene. Det tidligere nivået med divisjonsdirektører ble fjernet i løpet av prosessen, og det ble utarbeidet nye arbeidsstandarder for stillingene, heter det i dommen.

De to som saksøkte Securitas i forbindelse med nevnte prosess, var begge avdelingssjefer da de ble oppsagt 31. august i 2015. Gjennom sine mange tiår i selskapet har de også hatt en rekke andre lederstillinger – blant annet på høyere nivå. Begge nektet å takke ja til sluttpakke bestående av lønn i fire måneder. Dermed mente Securitas at oppsigelse var eneste alternativ.

– Før rasjonaliseringsprosessen startet var de to ansatt som avdelingsledere, og hadde mottatt gode skussmål for sitt arbeid. De har over 30 års fartstid i selskapet, og har innehatt en rekke forskjellige stillinger. Det er da brutalt at man ut i fra lite etterprøvbare, subjektive utvelgelseskriterier ikke skal anses som aktuell for tilsvarende stilling i en «omstilt» organisasjon, sier Julie Høydal Davik.

– En svakhet

Før hovedforhandlingen i tingretten i slutten av mai, ble det avholdt kartleggingssamtaler, drøftelsesmøter og rettsmekling. Tingretten slår fast at de to avdelingslederne fullt ut har vunnet frem med sin påstand om at oppsigelsene de mottok er ugyldige.

Dommerne er imidlertid enige med Securitas i at selskapet hadde saklig grunnlag til å gjennomføre nedbemanning som følge av omstillingsprosessen, men sier samtidig:

– Securitas har praktisk talt tapt fullstendig, og bare vunnet frem på et mindre punkt.

Tingretten lar seg ikke imponere over Securitas sine anførsler om at prosessen gjennomgående har vært forankret i tillitsmannsapparatet. To tillitsvalgte fra fagforeningen Lederne ble første gang involvert 22. mai 2015, da med full taushetsplikt inntil prosessen skulle gjøres offentlig kjent av ledelsen.

– De tillitsvalgte ble kort tid før drøftelsesmøtet 22. mai 2015 forelagt en rekke dokumenter. HR-direktøren har forklart at dokumentene ble oversendt én til to dager før møtet. Dette reiser en problemstilling om hvor reelle drøftelsene på møtet var, og om de tillitsvalgte hadde tilstrekkelig tid til å vurdere forslagene. Dette gjelder selv om det ble inngått avtale med de tillitsvalgte og at disse to ga en positiv tilslutning i etterkant, heter det i dommen – hvor det videre står:

– Det var heller ingen involvering av tillitsvalgte lokalt, verken for innspill til dokumentene som lå til grunn for omstillingsprosessen som ble behandlet i møtet 22. mai, eller senere møter med gjennomgang av ny organisasjon 3. juni og 26. juni, eller ved gjennomgang av innplassering, overtallighetslister og prosessen videre i møte 29. august. At dette er en svakhet, illustreres etter rettens syn av protokollen fra drøftelsesmøte 3. juni 2015. Der fremgår det at tillitsvalgte mente det var vanskelig å mene noe eksakt om de områdene som de selv har minst kjennskap til.

De to tillitsvalgte som var involvert i prosessen, var stasjonert i helt andre deler av landet enn de to som ble oppsagt.

Tingretten har også kommentert blanding av roller for de tillitsvalgte. Begge to satt samtidig i styret i Securitas.

– Nevnte svakheter svekker betydningen av de tillitsvalgtes involvering i prosessen, mener dommerne.

– Skjerper kravene

At de to oppsagte lederne ikke ble tilbudt driftslederstillinger har heller ikke imponert tingretten. I dommen slås det fast at heller ikke dette foregikk på saklig grunnlag.

– Begge er sagt opp fordi andre har hatt bedre kompetanse for stillingene de ble kartlagt for. Retten kan ikke se at dette er sannsynliggjort. Driftslederstillingene har vesentlige likheter med stillingene som før omorganiseringen var kalt avdelingssjef. Retten viser til arbeidsbeskrivelsene, samt til organisasjonskartene med fordeling av ulike tjenester i forskjellige avdelinger eller divisjoner.

Det hevder tingretten, som også forundrer seg over vurderingene i ansettelsen av personer i tre av fem driftslederstillinger.

– Det har formodningen mot seg at disse tre har bedre kompetanse enn saksøkerne. Det er ikke sannsynliggjort at de andre kandidatene til driftslederstillingene hadde lengre, bredere eller på andre måter bedre erfaringsgrunnlag. Det er heller ikke sannsynliggjort at de øvrige kandidatene hadde høyere relevant utdanning, bedre økonomiske resultater eller bedre personlig egnethet. Det er ikke fremlagt noen sammenstilling av kandidatene. Slik saken er opplyst, er det ikke grunnlag for å konkludere med at de andre kandidatene var sterkere ved utvelgelsen, slår retten fast, samtidig som det også konkluderes med at Securitas heller ikke har lagt vekt på «særlig lang ansiennitet» ved siden av kompetansevurderingen.

Angående to av de tre nevnte driftslederne, ble det fra saksøkernes side antydet at familiære forhold kan ha påvirket at disse ble ansatt.

– Retten bemerker at det ikke er uvanlig at det er flere ulike personlige relasjoner på en arbeidsplass. Dette er likevel også et forhold som skjerper kravene til etterprøvbarheten av arbeidsgivers vurderinger ved den konkrete utvelgelsen, heter det i dommen.

– Retten mener det ikke er sannsynliggjort at arbeidsgiver ved utvelgelsen har sett hen til noe annet enn sin egen vurdering av saksøkernes kompetanse. Vurderingen av saksøkernes kompetanse er utpreget subjektiv og ikke for retten knyttet til konkrete økonomiske resultater, eksempler med konkrete hendelser eller noe annet som lar seg kvantifisere av de som har foretatt vurderingen. Etter rettens syn er kompetansevurderingen av begge saksøkerne så kvalitativ svak, subjektiv og svakt dokumentert, at den ikke sannsynliggjør at det foreligger saklig grunn for oppsigelsene, ei heller at arbeidsgiver har bygd på korrekt faktisk grunnlag ved utvelgelsen.

Diskriminering

Det går frem av rettspapirene at Securitas både under kartleggingssamtalene og hovedforhandlingene viste til at den ene av saksøkerne har dysleksi. Vedkommende uttalte i retten at dette ikke påvirker hans arbeid i negativ grad.

– Når det gjelder arbeidsgivers anførsler om vansker knyttet til dysleksi, viser retten til det generelle forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Retten kan ikke se at hans dysleksi var relevant for kompetansevurderingen. Securitas har ikke godtgjort at det var saklig å vektlegge dette, heter det i dommen.

At dysleksi som et problem ble trukket frem uten dokumentasjon, har hatt direkte innvirkning på oppreisningserstatningen som Securitas er dømt til å betale ham. Han tilkjennes en erstatning på 100.000 kroner, mens kollegaen tilkjennes 75.000 kroner fra Securitas.

– I oppreisningserstatningen, og dens størrelse, ligger en klar kritikk av arbeidsgivers opptreden overfor disse to. Vi håper saken har fått sin avslutning, sier Høydal Davik.

– Oppsigelsene har utvilsomt vært belastende for saksøkerne. Den konkrete utvelgelsen av dem var svakt vurdert og det er fremsatt til dels belastende vurderinger av dem, som «skaper ikke entusiasme», «har ikke samarbeidsvilje» og «representerer ikke en rollemodell». Den av saksøkerne med dysleksi har fått dysleksien fremstilt som en ulempe ved ham som arbeidstaker, skriver dommerne, som også i utmålingen av erstatning har sett måten oppsigelsen til den samme mannen ble formidlet på som skjerpende.

Tingretten har ikke tatt til følge Securitas sitt krav om at de to må fratre sine stillinger inntil saken er endelig løst.

Securitas må betale begge saksøkernes saksomkostninger på 128.634 kroner til dem hver.

Vurderer anke

– Vi har helt nylig mottatt dommen fra tingretten, og bruker nå tid på å sette oss inn i den for så og vurdere om vi skal anke eller ikke. Utover det ønsker vi ikke å gi ytterligere kommentarer, sier HR-direktør Synøve Buan i Securitas.

NHO-advokat Joakim Augeli Karlsen er Securitas sin prosessfullmektig i saken.

Dommen er enstemmig. Det samme er kjennelsen om at de to ikke behøver å fratre stillingene sine slik Securitas krever. Også behandlingen av det sistnevnte kravet utløser 6750 kroner til dem hver i saksomkostninger dekket av Securitas.