Direktør Jack Fischer Eriksen i NSR sier at politiet er på rett vei, men at resultatene langt i fra er der de bør være (foto: Even Rise).

Næringslivet unngår politiet – bruker heller parallelle rettssystemer

Næringslivsaktører mangler tillit til politiet og unngår derfor å anmelde straffbare forhold. I stedet følger de selv opp gjerningsmennene i parallelle rettssystemer – styrt etter kost/nytteprinsippet.

Publisert

– I de parallelle rettssystemene, som er velfungerende og voksende, gjelder ikke én for alle – men alle for seg selv. Utviklingen i rettspleien er urovekkende.

Det slår Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) fast i analysen av Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge 2017 (Krisino).

– Hvis utviklingen forsterker seg, vil vi se enda sterkere oppbygging av et privat parallell-alternativ til det rettssamfunnet vi kjenner, som har både ressurser, kompetanse, dynamikk og effektivitet som dagens politi ikke er i nærheten av å ha, sier daglig leder og analytiker Roger Stubberud i Procope.

Han har analysert Krisino som legges frem under Sikkerhetskonferansen tidlig i formiddag. Undersøkelsen baseres på svar fra ledere og sikkerhetsansvarlige i 2.000 private og 500 offentlige virksomheter. Kartleggingen av ulike kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer er til god hjelp for NSRs forebyggende arbeid.

* 10 % opplevde siste år lovbrudd som de ikke anmeldte. (Svakt økende trend fra 2013).

* Varehandel og transport unnlot å anmelde henholdsvis 13 % og 20 % av lovbruddene som rammet dem.

Kriminalitet som ikke er anmeldt fordeler seg slik: Vinningskriminalitet (63 prosent), annen type kriminalitet (20 prosent), økonomisk kriminalitet (16 prosent) og kriminalitet i det digitale rom (10 prosent).

Les lederartikkel om tema fra Aktuell Sikkerhet.

Statistikken lyver

Det er spesielt banker og forsikringsselskaper som ser god økonomi i å få «gjort opp» kriminaliteten de utsettes for gjennom sivilrettslige instanser eller direkte med gjerningsmannen – sammenlignet med anmeldelse til politiet. De gir uttrykk for at politiet stiller for høye beviskrav i anmeldelsene til at de kriminelle forholdene vil bli etterforsket:

– Parallelle rettssystemer sparer oss for tid og gir gode resultater per sak, uttaler en representant for forsikringsbransjen i analysen av Krisino.

– Vi kunne kanskje anmeldt over 1.000 saker, men beviskravene som stilles gjør at vi ikke har ressurser til det. Derfor velger vi de fem til ti største «fiskene i havet, og lar resten svømme videre», sier en bank-sikkerhetssjef.

På tross av at politiets offentlige statistikk viser at kriminalitetsmengden er synkende, slås det gjennom Krisino fast at antall virksomheter som utsettes for kriminalitet ikke går ned. NSR påstår derfor at offentlige statistikker, som forteller at den registrerte kriminaliteten er synkende, indirekte lyver ved ikke å fortelle den hele og fulle sannhet. Påstanden legitimeres med de mange sakene som ikke anmeldes. De siste fem årene har nedgangen i anmeldte saker vært på 14,6 prosent, mens næringslivet opplever at de utsettes for kriminalitet i like stort omfang som før.

– Næringslivet og andre offentlige virksomheter har et samfunnsansvar for å anmelde og rapportere om straffbare forhold. Det er relevant å spørre om dagens utvikling undergraver rettsstaten ved at politiets statistikk ikke viser et reelt bilde av kriminaliteten i Norge. Dette gjør at de ikke kan prioritere eller ta beslutninger som speiler trusselbildet, eller få synliggjort dette overfor politiske myndigheter, heter det i Krisino-analysen.

– Blant de som har opplevd lovbrudd som ikke er blitt anmeldt, er den vesentligste årsaken de oppgir at politiet uansett vil henlegge saken (69 prosent). Videre har 50 prosent svart at arbeidet med en anmeldelse er for ressurs- og tidkrevende. 19 prosent svarer at det er manglende tillitt til politiets kompetanse som er årsaken til at anmeldelse ikke leveres.

Betydelig dårligere

– Selv om vi i NSR erfarer en svært positiv samarbeidsvilje fra både Politidirektoratet, særorgan og politidistrikt, viser analysen av Krisino at det er områder hvor både politiet, kontrolletater og næringslivet har et stort forbedringspotensial.

Krisino-analysen forteller om en økning i antall årsverk på 17 prosent fra 2011 til 2017 i politiet. Nest størst var økningen i Politidirektoratet med 68 prosent.

– Det finnes ingen indikator som kan gi et fullgodt bilde på om politiet er blitt mer effektivt, men noen statistikker gir klare indikasjoner på utviklingen. Den ene er påtaleavgjorte saker, heter det i analysen.

– Det er vanskelig å se at ressursøkningen i politiet har resultert i flere påtaleavgjorte saker, økt oppklaringsprosent og raskere saksbehandlingstid. Tvert i mot har resultatet ikke bare uteblitt, men til dels blitt betydelig dårligere. Eksempelvis ble det oppklart 5,9 prosent færre saker i 2016 enn i 2015. Indikasjoner tilsier at resultatene vil bli ytterligere forverret i 2017 grunnet ressursene som per nå er bundet opp i nærpolitireformen, slår Krisino-analysen fast, og det poengteres videre:

– Ett perspektiv som kan belyse fremtiden er Politidirektoratets styringsdokument «Plan- og rammeskriv 2018». Dette setter retningen for hvordan den nye politiorganisasjonen skal arbeidet for å oppfylle samfunnsoppdraget sitt. Det er forstemmende å se at kriminalitetsutviklingen er utelatt fra dokumentet. Ikke én indikator følger opp utviklingen av eksempelvis vinning som er den kategorien lovbrudd som rammer flest næringer.

Nærmest som et lys i den mørke tunnelen, trekker NSR frem politidistriktenes næringslivskontakter som et skritt i riktig retning for økt samhandling slik «Plan- og rammeskriv 2018».

Roger Stubberud frykter mest den aksepten han oppfatter hos næringslivsaktører om at politiet ikke lenger er å regne med, fordi de blir ansett for å mangle nødvendig kompetanse og ressurser, spesielt innen data- og økonomisk kriminalitet.

– Tidligere ble det gjennom såkalt «problemorientert politiarbeid» fokusert på at næringslivet til en viss grad selv er problemeier av kriminaliteten de eksponeres for. Dette bidro til at næringslivsaktører bygde opp egne avdelinger og organisasjoner til å håndtere og forebygge lovbrudd. Konsekvensen er at disse miljøene lokker til seg flinke politifolk ved å tilby tilgjengelige ressurser, kompetanseutvikling og karrieremuligheter. Jeg tror ikke det bare handler om lønn, men om politifolk som ønsker å utgjøre en forskjell – noe mange hevder de ikke har mulighet til i politiet, sier Roger Stubberud.

– Hva skal til for å snu en slik trend?

– Politiet må bygge videre på det som faktisk fungerer – nemlig tverrfaglige enheter med riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Enheter som ikke blir «spist» opp av andre arbeidsoppgaver eller som alltid må ha bistand for å lykkes, sier Stubberud.

– Politiet må ikke bli en «fossil». Teknologien og utviklingen krever dynamiske organisasjoner. Det er ikke noe nytt, men det er merkbart at politidistriktene ikke har tilstrekkelige forutsetninger til å etterforske cyberkriminalitet eller økonomisk kriminalitet, legger han til.

Stubberud er av den oppfatning at skatteetaten må få påtalemyndighet og at det opprettes et finanspoliti under Finansdepartementet.

– Dette er en mer kontroversiell løsning, men en løsning jeg tror vil fungere. I tillegg vil det kun være et spørsmål om tid før vi har særorganet Cybercrime. Ut fra trusselbildet er vi allerede for seint ute, sier Roger Stubberud.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) fra justis- og beredskapsdepartementet støtter Stubberud i at det er nødvendig med et politi som er i stand til å håndtere moderne kriminalitet. Han mener de må tenke og jobbe annerledes.

– Politiet har skyhøy tillit ut blant det norske folk, men den må opprettholdes. De må være i stand til å være tilstede, avverge og håndtere kriminaliteten også om fem og ti år. Politiet må styrke kompetansen både innen IKT, økonomi og flere andre områder, sa statsråden, som representerer Høyre, da han i dag tidlig åpnet Sikkerhetskonferansen som NSR arrangerer.

Øvrige fakta fra Krisino 2017:

* 28 prosent av de spurte har skriftlig risikovurdering av kriminalitet i eller mot virksomheten. I 2009 var hadde 20 prosent slik risikovurdering. Offentlige virksomheter er langt flinkere enn private, og generelt er større virksomheter flinkere enn små. Bygg, anlegg og industri er blant de med minst grad av skriftlige risikovurderinger.

* Bare 16 prosent av de spurte har lest PSTs trusselvurdering. Enda færre, bare 11 prosent, har lest NSMs risikovurdering.

* 95 prosent i det offentlige og 76 prosent i det private gjennomfører referansesjekk ved ansettelser, mens bare 36 prosent (private) og 56 prosent (offentlige) sjekker søkernes identitet i ansettelsesprosesser. Det offentlige sjekker ektheten av vitnemål i 55 prosent av tilfellene, mens det private begrenser slik kontroll til kun 25 prosent.

* 4 prosent av norske virksomheter har opplevd at en ansatt med beslutningsmyndighet eller med tilgang til sensitiv informasjon har opplevd trusler om å utføre uønskede handlinger i jobbsammenheng. Dette er identisk med funn i Krisino 2015.

* 14 prosent av de private virksomhetene i undersøkelsen kjenner til prissamarbeid i sin bransje. I offentlige virksomheter er slik kunnskap helt nede i tre prosent.

Powered by Labrador CMS