Du er her

Kan gjengangerkriminelle bli en ressurs?

Fra innsatt til en av ”gutta på skauen”. Vilje, samarbeid og tillit kan gjøre en forskjell. Og det nytter.
Av Anonym
Publisert 03.07.2016 23:43

(Skrevet av seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd. Publisert i Aktuell Sikkerhet, papirutgaven 04-2016)

Et eksempel på hvordan tidligere gjengangere kan bli en ressurs, er prosjektet Hel Ved. Dette er et samarbeid mellom Trønderenergi, Røde Kors og deres nettverk for kriminelle etter soning. Prosjektet går ut på at tidligere straffedømte er ansatt for å rydde skog og kratt langs nettselskapets linjenett. Prosjektet har så langt vært er suksess og har nå gått over til å bli et eget selskap Hogst AS.

Målet er at Hogst AS skal bli en bærekraftig og selvstendig bedrift som kan være konkurransedyktig på skogrydding både i energibransjen og tilsvarende arbeid som for eksempel jernbanen. Initiativtaker for prosjektet er Trønderenergi.

Store samfunnskostnader

Selv om vinningsforbrytelser, som innbrudd, tyveri og ran ifølge kriminalstatistikken går ned, koster fortsatt kriminalitet næringslivet betydelige summer. Halvparten av all vinningskriminalitet i hele landet begås av 5 % av de kriminelle. Det betyr at det er en forholdsvis liten gruppe som er svært aktiv og som begår innbrudd og tyverier med tilhørende hærverk.

Utregninger har for eksempel vist at en av gjengangerne i Trondheimsregionen stjeler verdier for over 13 millioner kroner i løpet av et år.

Forskningsprosjekt

NTNU Samfunnsforskning AS har startet et pilotprosjekt for å kartlegge gevinster fra oppfølging og samarbeid om gjengangerkriminalitet. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvordan de ulovlige aktivitetene til de mest aktive vinningskriminelle foregår, og hvordan en måned ser ut i deres øvrige liv.

Hovedhensikten er å få økt kompetanse om gjengangeres liv og virke. Dernest å utrede næringslivets samfunnsansvar knyttet til oppfølging av gjengangere og gevinsten næringslivets kan ha av dette. Det vil også kunne lages kurspakker til næringsliv om kriminalitetsforebyggende tiltak, basert på den kunnskapen som opparbeides gjennom prosjektet. Dette kan gjøre med eller uten gjengangeres deltagelse.

Planen for forskningsprosjektet er blant annet å gjennomføre 4 – 6 gruppeintervjuer med ansatte i virksomheter som er utsatt for gjengangerkriminalitet, 10 intervjuer med gjengangere og 3 casestudies.

Næringslivets Sikkerhetsråd deltar i styringsgruppen for prosjektet og vi håper at den kompetansen som prosjektet vil kunne gi, kan omsettes i kriminalforebyggende tiltak for næringslivet.

Selv om prosjektet gjennomføres regionalt i Trondheimsregionen, vil erfaringene kunne gjenbrukes og tilpasses andre steder i landet. Vi tror at næringslivskontaktene i de nye politidistriktene også bør ha en rolle i et slikt prosjekt.

Behandling av symptomer

Oslo politidistrikt har tidligere hatt egne enheter som har jobbet mot gjengangere, og også egne prosjekter som for eksempel ”Very Important Criminal” (VIC-prosjektet). Alt dette har hatt en viss effekt på kriminalstatistikken, ved at gjengangere har blitt ”satt ut av drift” i perioder. Utfordringen har vært at når de har ”kommet i drift” igjen, så er de tilbake akkurat der de sluttet. Med andre ord en behandling av symptomet og ikke årsaken. For ordens skyld, politiets innsats har vært nødvendig og prisverdig, men politiet kan ikke løse dette alene.

Nettopp derfor er dette forskingsprosjektet så viktig. I samhandling mellom politi, næringsliv, kommuner, forskningsmiljøer og ikke minst de gjengangerkriminelle selv, forsøke å finne årsaken og se om det er mulig å forebygge gjengangerkriminalitet. Denne kunnskapen kan samtidig brukestil å få de som allerede er gjengangerkriminelle til å fungere normalt i samfunnet, i alle fall de som har et ønske og vilje til det.

Jeg vet det er mange som tenker at en gang kriminell, alltid kriminell, men slik tenkning er ikke med på å løse problemet. Det vil i beste fall kunne holde det under en viss kontroll. Det finnes gode eksempler på at ved riktig behandling av årsaken, vil både symptomer og problem bli borte. Jeg tror i sum at dette vil være god samfunnsøkonomi.