Du er her

Flere består vekteropplæringen

Halvparten av de som tok vekteropplæring de første tre månedene i fjor, strøk på første eksamensforsøk. Nå gleder bransjen seg over at strykprosenten er nede i 17 prosent.
Av Even Rise
Publisert 14.01.2019 09:15

De som leverer vekteropplæring etter den nye, nasjonale og lovpålagte standarden opplever at dagens kandidater har bedre forutsetning for å bestå eksamen nå enn for et knapt år siden, sier fagsjef Runar Karlsen i NHO Service og Handel.

Etter mange års arbeid, trådte de nye kravene til vekterutdanning i kraft ved inngangen til 2018. I praksis innebar dette mer omfattende opplæring enn tidligere, samt økt kontroll med gjennomføring av eksamen.

Det finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange som ikke besto vekteropplæringen frem til 2018, men det ingen stor hemmelighet at dette var påfallende få. Det er også dokumentert svindel med utstedelse av kursbevis til personer uten fullført kurs.

Så fort de nye reglene begynte å gjelde, viste eksamensresultatene at bare halvparten av kandidatene besto eksamen ved første forsøk. Alle gis mulighet til å ta et forsøk nummer to.
– Tall frem til midten av november i fjor viser at ett tusen vektere hadde gått opp til eksamen. 17 prosent av disse klarte ikke å bestå, heller ikke ved sitt andre forsøk. Dette viser likevel en betydelig forbedring, sier Karlsen.

– Hva er årsaken?
– Kandidatene som begynner på vekteropplæringen er blitt mer og mer motiverte utover i året. Det virker som det er etablert en forståelse for at opplæringen er krevende og at det er nødvendig med betydelig egeninnsats i form av selvstudier, sier Runar Karlsen.

– Opplæringsinstitusjonen har også tatt lærdom av den høye strykprosenten, og de har nok derfor blitt mer bevisste på hvem de tar inn, legger han til.

Aktuell Sikkerhet er kjent med at det tidlig på året ble tatt inn mange Nav-finansierte kursdeltakere. Dette skjer i begrenset omfang nå, og det er også bevisstgjort blant Nav-ansatte at vekteropplæring ikke er for alle. Dette handler blant annet om språkbarrierer.

Et program i den digitale databasen avgjør om en kandidat består eller ikke består, avhengig av antall feil. Det stilles 80 spørsmål innen 12 fagområder. Det er et krav om at minimum 80 prosent
av svarene skal være riktige. Alt skjer digitalt etter samme prinsipp som teoriprøven i forbindelse med førerkort.

Når man har bestått flervalgsdelen, så kommer to case-oppgaver som skal presenteres muntlig og/eller skriftlig til en sensor. Den samlede eksamensoppgaven er laget av Politidirektoratet med bistand fra Politihøgskolen, Helsedirektorat, Norsk Brannvernforening, Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Service og Handel og sikkerhetsbransjen.

– Den digitale gjennomføringen gjør det vanskelig å jukse. Tidligere var det null kontroll. Den elektroniske opplæringsbasen gjør det også mulig for oss å se hvilke opplæringsforhold kandidatene har, blant annet når på døgnet eksamen gjennomføres. I tillegg må selskapene i forkant rapportere til politiet når og hvor opplæring og eksamen skal foregå. Dette for at politiet skal kunne kontrollere, sier Karlsen.

Det er også slik at opplæringsinstitusjonene, som alle må være godkjente av politiet, må bestille kursbevis fra en politigodkjent leverandør. Dette gir oversikt over antallet som bestilles – og om dette
samsvarer med antall beståtte eksamener.

– De fagområdene som byr på størst utfordringer hos eksamenskandidatene, er juss, risiko/beredskap, HMS og brannvern. Pensum skal evalueres når det har gått et år, sier Karlsen.

Alle som skal drive vekterutdanning må ha ny godkjenning etter nye krav. Kapasitetsproblemer i politiet gjør at mange fortsatt driver på gammel tillatelse. Dette skaper en del uro i bransjen fordi nye
aktører ikke kommer i gang med planlagt virksomhet.

– Jeg vet at det jobbes med dette fra politiets side og jeg håper de prioriterer dette slik at konkurransen ikke hemmes mer enn nødvendig, sier Runar Karlsen.

(Denne artikkelen sto først på trykk i papirutgaven av Aktuell Sikkerhet i desember 2018).