Du er her

Endring i internkontrollforskriften utnyttes av useriøse aktører

Hovedtyngden av klager inn til Varslingslisten er forsøk på svindel eller villedende markedsføring relatert til lovpålagt internkontroll.
Av Georg Mathisen
Publisert 07.05.2018 17:43

Fagartikkelen, som først ble publisert i papirutgaven av Aktuell Sikkerhet, er skrevet av Arne Røed Simonsen (seniorrådgiver i NSR) og Per-Ole Hegdahl (advokat Regnskap Norge).

Internkontrollforskriften pålegger alle virksomheter å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Noen virksomheter finner det hensiktsmessig å få hjelp fra andre til å etterleve regelverket, mens andre gjør dette arbeidet selv. Mange virksomheter opplever å motta useriøse tilbud der tilbyder henviser til internkontrollforskriften og misleder mottaker til å tro at de er pålagt å inngå avtale om kjøp av tjenester som skal sikre at internkontrollforskriften etterleves.

Ved første øyekast kan «tilbudet» som ofte er sendt på en fakturablankett gi inntrykk av at tilbudet kommer fra en offentlig etat som varsler om at mottaker er pliktig til å inngå avtale med leverandøren.

Hvilke regler gjelder?

I Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at det som hovedregel ikke gjelder formalkrav til hvordan en avtale skal inngås. Avtaler er derfor bindende etter sitt innhold, uavhengig av om avtalen er inngått muntlig eller skriftlig. De langt fleste avtaler mellom næringsdrivende inngås skriftlig. Skriftlige avtaler er også enklest å bevise og derfor lettere å kreve gjennomført dersom motparten ikke lenger ønsker å stå ved avtalen.

Det er ikke angrerett på avtaler om kjøp og salg av varer og tjenester mellom næringsdrivende. Dersom en næringsdrivende er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å heve avtalen. Hvorvidt kunden vil vinne frem med denne typen anførsler er avhengig av hva kunden kan sannsynliggjøre rundt fakta i forbindelse med salgsprosessen. Merk også at avtaleloven har egne regler om ugyldige viljeserklæringer.

Det er den som har drevet oppsøkende virksomhet for å tilby en vare eller tjeneste som også er nærmest til å sannsynliggjøre at det er inngått avtale om salg. Jo mer proaktiv en selger er, desto mer vil det kunne kreves av beviser for at den næringsdrivende faktisk har akseptert å ville kjøpe tjenesten eller produktet.

Dersom kunden mener å ha blitt villedet eller misledet til å inngå en avtale han ikke har ment å ville inngå, anbefales å tilkjennegi dette å hevde at avtalen er ugyldig.

Varslingslisten

Etter politiets aksjon mot et katalogselskap i Trondheim, og påfølgende medieoppslag har antall klager til varslingslisten gått kraftig ned. Dette viser at god oppfølging fra politiet har en forebyggende effekt. Vi ser imidlertid en økning i antallet klager mot ulike virksomheter som blir forsøkt lurt til å kjøpe tjenester i forhold til helse miljø og sikkerhet ved at de får tilsendt en faktura med referanse til lovpålagt internkontrollssystem. I noen tilfeller kan det fremstå som om fakturautsteder gjør dette på vegne av en offentlig etat, som for eksempel Arbeidstilsynet.

Fremgangsmåten har mange likhetstrekk med «kampanjetilbud på giroblankett» som NSR har skrevet om tidligere. Varslingslisten har i den senere tid mottatt flere klager på aggressivt telefonsalg hvor «selger sier at du er pålagt et internkontrollsystem i henhold til loven, og at det er straffbart ikke å ha tatt kurset» (AML § 3-5: Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Red.)

Merk at den lovpålagte HMS opplæringen i internkontrollforskriften ikke gjelder for enkeltpersonforetak. For andre virksomheter som er underlagt forskriften er det opp til den enkelte virksomhet å velge hvem som eventuelt skal bistå med å få dette på plass.

Faktaboks

Dette er Varslingslisten:

Varslingslisten er et samarbeid mellom NHO, Finans Norge, Regnskap Norge, NSR, Virke og Bedriftsforbundet, og er et selvhjelpsverktøy for norske virksomheter, slik at de lettere kan gå klar av upresis markedsføring og andre uryddige salgsfremstøt som lett blir misoppfattet.